Det kan v\u00e6re mulig \u00e5 behandle disse anfallene, men ikke med tabletter. Man kan l\u00e6re seg teknikker for \u00e5 kontrollere dem og forhindre dem i \u00e5 komme. Det \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne ut hvorfor anfallene startet, kan ogs\u00e5 hjelpe.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle anfall er vanlig. Nesten halvparten av alle som legges inn p\u00e5 sykehus med sp\u00f8rsm\u00e5l om epilepsi har funksjonelle anfall. Det er sannsynligvis 50.000 mennesker i Storbritannia til enhver tid som har dette og 250.000 i USA. I Norge vil det da til enhver tid v\u00e6re ca 5000 som har funksjonelle anfall.<\/p>\n\n\n\n Mange mennesker med funksjonelle anfall blir feildiagnostisert med epilepsi og mange vil ogs\u00e5 feilaktig bli behandlet med epilepsimedisiner som de ikke har noen effekt av.<\/p>\n\n\n\n Dette bildet viser et funksjonelt anfall. Det er hentet fra en bok fra 1800- tallet hvor slike anfall er beskrevet.<\/p>\n\n\n\n Det er to hovedtyper av funksjonelle anfall: <\/p>\n\n\n\n Legen som skal utrede dette vil se etter typiske tegn ved anfallene som skiller funksjonelle anfall og epilepsi:<\/p>\n\n\n\n Kjennetegn ved funksjonelle anfall:<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 stille diagnosen funksjonelle anfall krever at legen har erfaring innen epilepsidiagnostikk fordi epilepsi kan forekomme i mange ulike former. Epilepsi og funksjonelle anfall kan se veldig like ut ogs\u00e5 for erfarne helsearbeidere.<\/p>\n\n\n\n Spesialister kan diagnostisere anfall riktig hos veldig mange (9 av 10) pasienter hvis de ser opptak av anfall. Det er derfor veldig nyttig med opptak av anfall p\u00e5 for eksempel mobiltelefon. De kan ogs\u00e5 v\u00e6re ganske sikre etter \u00e5 ha unders\u00f8kt en pasient under et p\u00e5g\u00e5ende anfall.<\/p>\n\n\n\n Som regel vil legene likevel \u00f8nske \u00e5 unders\u00f8ke de fleste pasientene med EEG (elektroencephalogram) for \u00e5 se p\u00e5 den elektriske aktiviteten i hjernen. Denne unders\u00f8kelsen kan vise bestemte m\u00f8nstre av unormal elektrisk aktivitet i hjernen under epilepsianfall og ofte ogs\u00e5 i perioden mellom anfallene, mens man ikke ser dette hos personer som har funksjonelle anfall. EEG er aller mest nyttig n\u00e5r det utf\u00f8res under anfall sammen med video av anfallene. Det hender ogs\u00e5 at friske mennesker har unormale forandringer p\u00e5 EEG. Det er derfor viktig at legen unders\u00f8ker om utformingen av anfallet er typisk for funksjonelt anfall og at denne diagnosen ikke baserer seg p\u00e5 at EEG er normalt.<\/p>\n\n\n\n Unders\u00f8kelse av hjernen med MR eller CT vil ikke hjelpe i diagnostikken for \u00e5 skille epilepsi og funksjonelle anfall fordi sv\u00e6rt mange med epilepsi har helt normale bildeunders\u00f8kelser, men MR og CT vil kunne avklare om mennesker med funksjonelle anfall har noe annet i tillegg.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle anfall er et komplekst problem. \u00c5rsaken til anfallene er forskjellige hos ulike mennesker. Symptomene kan ledsages av f\u00f8lelser av frustrasjon, bekymring, eller lavt stemningsleie, med det er ikke disse f\u00f8lelsene som er \u00e5rsaken<\/em> til anfallene.<\/p>\n\n\n\n Det er en rekke ulike situasjoner der funksjonelle anfall kan opptre. Her f\u00f8lger eksempler p\u00e5 situasjoner der funksjonelle anfall kan komme:<\/p>\n\n\n\n Pasienter med funksjonelle anfall har ofte et lite forvarsel i det minste i halvparten av anfallene. Noen har ingen forvarsel, mens noen alltid kjenner et forvarsel. Det er ofte slik at man kan kjenne et forvarsel i starten, men at forvarselet blir kortete og kortere for tilslutt \u00e5 forsvinne helt.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 l\u00e6re om denne forvarselfasen kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 kvitte seg med anfallene p\u00e5. Man kan l\u00e6re seg \u00e5 forlenge denne fasen og forst\u00e5 at selve anfallet er kroppens respons for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 det sterke ubehaget man kjenner.<\/p>\n\n\n\n Klikk p\u00e5 behandling <\/a> for \u00e5 finne ut mer om generell behandling av FNL. Der finner du ogs\u00e5 mer spesifikk informasjon om behandling av funksjonelle anfall <\/a>.<\/p>\n\n\n\n Det kan v\u00e6re umulig \u00e5 si hvorfor funksjonelle anfall oppst\u00e5r hos den enkelte pasient, men n\u00e5r anfallene f\u00f8rst har startet, er det mange ting som kan forverre anfallssituasjonen. For de fleste kan det \u00e5 uroe seg over anfallene v\u00e6re nok til \u00e5 gj\u00f8re anfallssituasjonen verre. Det kan f\u00f8re til en ond sirkel der bekymring for nye anfall kan \u00f8ke sannsynligheten for nye anfall, noe som \u00f8ker bekymringen ytterligere og det oppst\u00e5r enda flere anfall<\/p>\n\n\n\n Eksempler p\u00e5 bekymringer omkring anfall kan v\u00e6re:<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/06\/DS.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nHvordan arter de funksjonelle anfallene seg?<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/06\/DS2.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nHvorfor kommer anfallene?<\/h3>\n\n\n\n
Hva gj\u00f8r at anfallssituasjonen kan forverre seg over tid?<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Functional-seizures-3-1024x576.png\")
<\/figure>\n\n\n\nLenker for funksjonelle anfall<\/h3>\n\n\n\n