Hva slags type vansker har mennesker med funksjonell kognitiv lidelse?<\/h3>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-1024x757.png\")
<\/figure>\n\n\n\nNoen mennesker kan ha relativt milde funksjonelle kognitive symptomer, iblant sammen med andre helseplager. For andre kan hukommelsessymptomer v\u00e6re et hovedproblem for funksjon i hverdagen, og da brukes begrepet Funksjonell kognitiv lidelse. Funksjonelle kognitive symptomer kan v\u00e6re skremmende. De kan gj\u00f8re daglige aktiviteter som arbeid og sosialt liv mye vanskeligere.<\/p>\n\n\n\n
Non er bekymret for at deres problemer kan skyldes en type demens, som Alzheimers sykdom, eller skyldes at noe er \u00f8delagt etter en skade.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 avgj\u00f8re hvorvidt noens problemer med hukommelse og tenkning skyldes hjernesykdom eller skade, eller er funksjonelle kognitive symptomer, krever grundig vurdering.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid mulig \u00e5 stille en korrekt funksjonell kognitiv lidelsesdiagnose p\u00e5 sikker m\u00e5te. \u00c5 ha en sikker diagnose kan bidra til at pasienter kan finne m\u00e5ter \u00e5 bedre symptomene p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Denne informasjonen er utformet for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 forst\u00e5 hva vi vet om denne tilstanden og gi deg noen ideer som kan hjelpe deg med \u00e5 forst\u00e5 hva som foreg\u00e5r. <\/p>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\nHvor vanlige er funksjonelle kognitive symptomer?<\/h3>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer er vanlige. Imidlertid har leger inntil nylig brukt mange forskjellige betegnelser p\u00e5 dem, noe som kan v\u00e6re forvirrende.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-2.png\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/div>\n\n\n\nHva skyldes funksjonelle kognitive symptomer?<\/h3>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer kan ha ulike \u00e5rsaker. Ofte er det mer enn \u00e9n underliggende \u00e5rsak.<\/p>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer kan komme \u00abut av det bl\u00e5\u00bb, men kan ogs\u00e5 starte etter en skade eller en traumatisk hendelse. Hodeskade eller mild hjerneskade<\/a> (noen ganger kalt hjernerystelse) er en vanlig utl\u00f8sende \u00e5rsak.<\/p>\n\n\n\nDe fleste ting som for\u00e5rsaker funksjonelle kognitive symptomer, gj\u00f8r dette ved \u00e5 forstyrre et sett av hjerneprosesser kalt oppmerksomhet.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-3-1024x502.png\")
<\/figure>\n\n\n\nSelv om v\u00e5r kapasitet til \u00e5 l\u00e6re og lagre informasjon er enorm, er v\u00e5r oppmerksomhet begrenset. Vi kan bare fokusere p\u00e5 en liten del av verden om gangen. Hvis du ikke kan fokusere oppmerksomhet p\u00e5 ny informasjon, vil du ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00e6re og huske den informasjonen.<\/p>\n\n\n\n
Eksempler p\u00e5 ting som kan forstyrre oppmerksomhetsfokus:<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n- Fysiske symptomer<\/em><\/li>
- Smerte<\/em><\/li>
- S\u00f8vnvansker<\/em><\/li>
- Stress<\/em><\/li>
- \u00absoftware-feil\u00bb, f.eks. \u00e5 kj\u00f8re seg fast i ufrivillige tankebaner<\/em><\/li>
- Oppleve en skade eller stresende hendelse<\/em><\/li>
- Medikamenter)<\/em><\/li><\/ul>\n\n\n\n
\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-4-1024x473.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-5.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-6-1024x666.png\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/div>\n\n\n\nHva er forskjellen mellom funksjonell kognitiv lidelse, demens og \u00abmild kognitiv svikt\u00bb?<\/h3>\n\n\n\n
Selv om symptomene p\u00e5 funksjonell kognitiv lidelse og demens kan synes like, har tilstandene forskjellige \u00e5rsaker. Ved demens er hukommelsessymptomene et resultat av skade av hjerneomr\u00e5dene som er involvert i hukommelse, som et resultat av progredierende hjernesykdom. Ved funksjonell nevrologisk lidelse oppst\u00e5r symptomene p\u00e5 bakgrunn av endringer i hjernens prosessering, og ikke pga skade eller sykdom i hjernen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abMild kognitiv svikt\u00bb eller MCI (forkortelse av det engelske \u00abmild cognitive impairment\u00bb) er en term som iblant brukes av leger for \u00e5 beskrive pasienter med kognitive problemer som ikke har demens, men som kan ha h\u00f8yere risiko for \u00e5 utvikle demens i fremtiden. Imidlertid er \u00abmild kognitiv svikt\u00bb bare en beskrivelse av symptomer og vansker, og ikke en diagnose p\u00e5 en eller annen spesifikk sykdom.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig \u00e5 merke seg at mennesker med funksjonelle kognitive symptomer ogs\u00e5 kan bli fortalt at de har \u00abmild kognitiv svikt\u00bb, spesielt hvis de strever med hukommelsestester. Men de som legene klart kan identifisere at har funksjonelle kognitive symptomer, har mindre risiko for \u00e5 utvikle demens i femtiden enn andre med mild kognitiv svikt.<\/p>\n\n\n\n
Det er sv\u00e6rt viktig at funksjonelle kognitive symptomer identifiseres, fordi dette endrer informasjonen som leger vil gi deg om din fremtidige risk for demens, og fordi spesifikk behandling som kan hjelpe deg med symptomene dine ogs\u00e5 kan v\u00e6re tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\nInnbiller jeg meg det?<\/h3>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer er virkelige. De er ikke \u00abfabrikkert\u00bb, \u00abinnbilt\u00bb eller \u00absitter bare i hodet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
For noen kan depresjon og angst v\u00e6re en viktig faktor som kan bidra til utviklingen av funksjonelle kognitive symptomer. Selv for mennesker som ikke er deprimerte eller engstelige generelt, kan bekymringer for de kognitive symptomene forverre symptomer og gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 bli bedre. Mange med funksjonelle symptomer er ikke deprimerte eller engstelige, men det er viktig \u00e5 identifisere depresjon og angst n\u00e5r dette ogs\u00e5 er tilstede, ettersom det \u00e5 behanlde disse problemene kan bidra til at symptomene bedres.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/FCD-Image-9.png\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/div>\n\n\n\nStoler du p\u00e5 diagnosen?<\/h3>\n\n\n\n
Det er avgj\u00f8rende at du opplever \u00e5 ha korrekt diagnose. Hvis ikke, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette ut i livet strategiene for selvledelse som er foresl\u00e5tt her.<\/p>\n\n\n\n
Hvis du tenker at du ikke har funksjonelle kognitive symptomer, er det viktig at du vurderer grunnlaget for at diagnosen er blitt stilt. Vanligvis er det fordi symptomm\u00f8nsteret ditt stemmer overens med typiske trekk ved tilstanden. Du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re stresset for \u00e5 ha kognitive symptomer. Kasnkje diagnosen ikke ga mening fordi legen foreslo at den var \u00abstressrelatert\u00bb? Det kan dreie seg om en misforst\u00e5else om s\u00e5 var tilfellet. Vi vet at for noen pasienter er stress \u00e5rsaken til symptomene, men for mange er det ikke slik. S\u00e5 hvorvidt du har v\u00e6rt stresset eller ikke er irrelevant for diagnosen.<\/p>\n\n\n\n
Om n\u00f8dvendig, opps\u00f8k personen som stilte diagnosen. Finn ut hvorfor den ble stilt og unders\u00f8k om du kan stole mer p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\nSelvhjelpsstrategier<\/h3>\n\n\n\n
1. Informasjon.<\/strong> F\u00f8rste skritt for \u00e5 h\u00e5ndtere ethvert symptom er \u00e5 forst\u00e5 det bedre. \u00c5 lese dette faktaarket er f\u00f8rste skritt. Jo mer du forst\u00e5r hvorfor hukommelsen din ikke virker, jo mer kan du v\u00e6re i stand til \u00e5 utvikle m\u00e5ter \u00e5 mestre hukommelsesvansker p\u00e5. Hvis du har andre nevrologiske symptomer som er ledd i samme nevrologiske lidelse, kan det \u00e5 lese om det p\u00e5 dette nettstedet hjelpe deg med \u00e5 finne ut av hva som har skjedd.<\/p>\n\n\n\n2. H\u00e5ndtere alle forverrende faktorer.<\/strong> Det er viktig \u00e5 identifisere enhver faktor som kan tenkes \u00e5 gj\u00f8re problemene dine verre, slik at du kan fors\u00f8ke \u00e5 endre dem der det er mulig. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/FCD-Image-10-1024x539.png\")
<\/figure>\n\n\n\n- Bruker du medisiner som kan forverre kognitive symptomer? Mange typer medisiner, spesielt smertestillende og sovetabletter, kan forverre hukommelsessymptomer. Hvis dette er tilfelle, sp\u00f8r din fastlege om \u00e5 gjennomg\u00e5 hvorvidt disse kan justeres.<\/li>
- Er s\u00f8vnm\u00f8nsteret<\/a> ditt godt? Hvis ikke, pr\u00f8v \u00e5 f\u00f8lge \u00abs\u00f8vnhygiene\u00bb-r\u00e5d for \u00e5 bedre det. Fysisk trening kan ogs\u00e5 bedre s\u00f8vnen og generelt velv\u00e6re.<\/li>
- Har du depresjons<\/a>– eller angstsymptomer<\/a>? I s\u00e5 fall, sp\u00f8r legen din om du kan ha nytte av behandling for disse.<\/li>
- Har du kroniske smerteplager<\/a>? I s\u00e5 fall kan du ha nytte av smertemestringsstrategier. Du kan sp\u00f8rre legen din om det finnes noen programmer for dette der du bor.<\/li>
- Har du et sunt aktivitetsm\u00f8nster? Mennesker som lever med funksjonell nevrologisk lidelse (inkludert kognitive symptomer) kommer noen ganger inn i et m\u00f8nster med veksling mellom \u00e5 presse seg selv til h\u00f8y aktivitet p\u00e5 gode dager, og p\u00e5f\u00f8lgende mye d\u00e5rligere dager med behov for hvile for \u00e5 hente seg inn. Det er bedre \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 jevne ut aktiviteten ved \u00e5 gj\u00f8re litt mindre p\u00e5 gode dager men litt mer p\u00e5 d\u00e5rlige dager. N\u00e5r du har f\u00e5tt til dette, kan du veldig gradvis starte \u00e5 \u00f8ke aktivitetsniv\u00e5et.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
3. Ha i bakhodet at \u00e5 glemme ting er en del av normal fungering.<\/strong> Det er viktig \u00e5 ikke sette abnormt h\u00f8ye standarder for hukommelsen din. \u00c5 falle ut litt, korte \u00f8yeblikk hvor vi har v\u00e6rt p\u00e5 \u00abautopilot\u00bb, og \u00e5 glemme navn og uviktige detaljer om hendelser i fortiden er alle helt normale opplevelser. Mennesker som stoler p\u00e5 at hukommelsen og konsentrasjonen fungerer p\u00e5 et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 lan ha st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet til \u00e5 legge merke til eller bekymre seg for sm\u00e5 episoder der hukommelsen \u00abglipper\u00bb. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Functional-cognitive-Norwegian-7.png\")
<\/figure>\n\n\n\n4. Fortsett \u00e5 bruke hukommelsen din.<\/strong> Det er forst\u00e5elig at noen mennesker med funksjonelle kognitive symptomer begynner \u00e5 unng\u00e5 oppgaver de synes er vanskelig. For eksempel kan de be et familiemedlem om \u00e5 overta innkj\u00f8p s\u00e5 de ikke glemmer noe. Eller de kan unng\u00e5 \u00e5 snakke til andre fordi de er redde for \u00e5 lete etter ord under samtale. Vanligvis er ikke dette en nyttig strategi i det lange l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n\u00c5 bruke hukommelseshjelpemidler, som \u00e5 skrive lister eller bruke alarmer p\u00e5 telefonen, kan v\u00e6re til nytte ved spesifikke oppgaver. Men fors\u00f8k \u00e5 ikke bli for avhengig av disse, ettersom det er bedre \u00e5 bruke hukommelsen din p\u00e5 en mest mulig normal m\u00e5te. Noen ganger kan det \u00e5 ha lister osv. kreve s\u00e5 mye oppmerksomhet at det faktisk kan gj\u00f8re de kognitive symptomene verre. Det kan hende du trenger hjelp for \u00e5 skrive f\u00e6rre lister og stole mer p\u00e5 hukommelsen din.<\/p>\n\n\n\n
5. L\u00e6r \u00e5 endre dine egne \u00abautomatiske tanker\u00bb om hukommelsen din<\/strong>. Pr\u00f8v \u00e5 begynne \u00e5 legge merke til automatiske tanker som melder seg umiddelbart hvis du glemmer noe eller gj\u00f8r en feil. \u00c5 utfordre disse tankene kan hjelpe deg med \u00e5 f\u00e5 hukommelsen til \u00e5 virke p\u00e5 en mer normal m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\nFor eksempel:<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/FND_Norsk.png\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/div>\n\n\n\nVidere behandling<\/h3>\n\n\n\n
Selv om noen kan finne disse selvhjelpsstrategiene nyttige, vet vi at det ofte er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ytterligere fremgang p\u00e5 egen h\u00e5nd uten veiledning. For \u00f8yeblikket har vi ikke mye sikker kunnskap om hva som er den mest effektive behandlingen for funksjonell kognitiv lidelse. Vi vet at kognitiv adferdsterapi (KAT, eller p\u00e5 engelsk Cognitive Behavioural Therapy forkortet CBT) kan hjelpe folk med \u00e5 leve med andre vedvarende fysiske symptomer, som smerte og utmattelse.<\/p>\n\n\n\n
Det kan tenkes at denne formen for terapi kan hjelpe ogs\u00e5 ved funksjonelle kognitive symptomer, men vi trenger mer kunnskap om dette.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke din feil om du ikke klare \u00e5 bli bedre p\u00e5 egen h\u00e5nd, og det betyr ikke at du ikke kan bli bedre. Noen nevrologiske eller nevropsykiatriske sykehusavdelinger kan ha mulighet til \u00e5 henvise deg til kognitiv adferdsterapi. Sp\u00f8r legen som f\u00f8lger deg opp hva som kan hjelpe i akkurat ditt tilfelle.<\/p>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\nSe det st\u00f8rre bildet<\/h3>\n\n\n\n
Hos noen er funksjonelle kognitive symptomer en del av et \u00abst\u00f8rre bilde\u00bb av helseplager. Noen med funksjonelle kognitive symptomer har ogs\u00e5 andre symptomer p\u00e5 funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). Funksjonelle nevrologiske lidelser er vanlig tilstander som er et resultat av unormal funksjon i nervesystemet og ikke nerveskade (software, ikke hardware).<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/06\/Screenshot-2021-06-08-at-12.08.30.png\")
<\/figure>\n\n\n\nNoen personer med funksjonelle kognitive symptomer kan ogs\u00e5 ha angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Noen ganger er depresjon og angst en konsekvens av stress forbundet med tilstanden i seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer er vanlige ved kroniske smertetilstander som fibromyalgi og komplekst regionalt smertesyndrom.<\/p>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer er ogs\u00e5 vanlige hos personer med Kronisk hjernerystelsesyndrom etter hodeskade. Disse kan ogs\u00e5 ha problemer med hodepine, svimmelhet og overf\u00f8lsomhet for lys og lyd.<\/p>\n\n\n\n
Mange med funksjonelle kognitive symptomer har INGEN av disse andre helseproblemene s\u00e5 vennligst ikke bli skremt av om disse avsnittene ikke gjelder for deg. Men om de gj\u00f8r det, kan det v\u00e6re verd \u00e5 tilbringe tid med en profesjonell helsearbeider, slik som en klinisk psykolog, nevrolog eller psykiater, som forst\u00e5r disse lidelsene og fors\u00f8ker \u00e5 sette ting sammen for deg.<\/p>\n\n\n\nJoars historie<\/strong>
Joar er 28 og jobber som assistent ved en spesialskole. P\u00e5 jobben ble han ved et uhell sl\u00e5tt i hodet med et bord som en annen ansatt flyttet p\u00e5. Han besvimte ikke, men f\u00f8lte seg omt\u00e5ket flere minutter etter skaden. De neste dagen merket han hodepine, svimmelhet og d\u00e5rlig konsentrasjon. Han var f\u00f8lsom for sterkt lys og f\u00f8lte seg ekstremt trett. Han tok seg litt fri for \u00e5 hvile. I l\u00f8pet av de neste ukene ble svimmelheten borte, hodepinen redusert og han var i stand til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe igjen. Tilbake p\u00e5 jobben fortsatte han \u00e5 streve med hukommelse og konsentrasjon. Han hadde tidligere hatt en utmerket hukommelse, men n\u00e5 glemte han stadig oppgaver hvis han ikke skrev lister. Etter \u00e5 ha sl\u00e5tt av en prat med kolleger merket han ofte at han hadde glemt de fleste detaljene fra samtalen etterp\u00e5. Han brukte av og til feil navn p\u00e5 eleven i klassen, selv om han kjente dem godt. Han hadde en opplevelse av \u00abhjernet\u00e5ke\u00bb, som om han ikke helt var seg selv. Han tenkte langsommere, og alt var mer av et ork. Symptomene var ekstra ille p\u00e5 dager han hadde sovet d\u00e5rlig eller hadde hodepine, men han var uansett aldri helt bra. Hver dag n\u00e5r han kom hjem fra jobb f\u00f8lte han seg helt utslitt. Han syntes disse vanskelighetene var veldig frustrerende, og var bekymret for om han kunne ha skadet hjernen i ulykken. Hans fastlege sa at symptomene kunne skyldes stress eller depresjon, men han likte jobben sin og f\u00f8lte seg ikke deprimert. Joar var hos en nevrolog som forklarte at symptomene var typiske for funksjonell kognitiv lidelse. Joar var overrasket, fordi han hadde v\u00e6rt bekymret for at hukommelsesproblemene skyldtes hjerneskade og kanskje aldri gikk over. Nevrologen forklarte at smerte og s\u00f8vnmangel forstyrrer hjernens evne til \u00e5 fokusere. Han fikk noen nyttige tips fra en brosjyre om s\u00f8vnplager. N\u00e5r de sammen kartla Joars aktiviteter, fant de at han hadde en tendens til \u00e5 \u00abta for hardt i\u00bb de dagene han f\u00f8lte seg \u00abok\u00bb, og dette gjorde ham helt utslitt. Joar snakket med skolen og avtalte noen justeringer i timeplanen og ansvaret hans s\u00e5 han gradvis kunne bygge opp sitt aktivitetsniv\u00e5 uten dette av-og-p\u00e5-m\u00f8nsteret. Over tid begynte Joars energiniv\u00e5 \u00e5 komme seg og alt begynte \u00e5 f\u00f8les litt lettere. Han brukte fortsatt av og til feil navn p\u00e5 elevene, men han la merke til at alle gjorde dette iblant og han f\u00f8lte seg ikke lenger skamfull n\u00e5r det skjedde. <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nJohannas historie<\/strong>
Johanna er en 63 \u00e5r gammel kvinne. Hun har hatt noen slitsomme \u00e5r med \u00e5 ta seg av sin mor som d\u00f8de for 6 m\u00e5neder siden med Alzheimer. Hun merket f\u00f8rst at noe var galt for cirka 3 m\u00e5neder siden, da hun glemte pin-koden ved en betalingsautomat. Dette hadde aldri hendt f\u00f8r. Hun begynte \u00e5 falle ut av konversasjoner og kunne iblant ikke huske ting som ektemannen insisterte p\u00e5 at han allerede hadde fortalt henne. Hun begynte \u00e5 bruke mange lister og huskelapper og p\u00e5minnelser p\u00e5 telefonen. Hun var sikker p\u00e5 at hvis det ikke var for dette, ville hun helt sikkert ha glemt noen avtaler. Hver dag opplevede Johanna at hun gikk inn i et rom og glemte hva hun var g\u00e5tt inn der for. Selv om hun aldri hadde g\u00e5tt seg vill utenfor hjemmet, begynte hun \u00e5 bekymre seg for at dette kunne hende. N\u00e5r hun fortalte mannen om dette, foreslo han at han kunne ta seg av bilkj\u00f8ringen, og at det ville v\u00e6re best om de var begge to sammen n\u00e5r de var ute. Etter at en kjele t\u00f8rrkokte en kveld sluttet hun \u00e5 lage mat og starte med mikrob\u00f8lgem\u00e5ltider, i tilfelle det skulle skje igjen. Med alt som skjedde var hun sikker p\u00e5 at symptomene var de f\u00f8rste tegnene p\u00e5 Alzheimers sykdom. Hun hadde vanskeligheter med \u00e5 sove og kunne ligge v\u00e5ken i timevis og bekymre seg for ting hun skulle gj\u00f8re neste dag, og om hvordan familien vil greie seg ettersom hennes demens ble verre. Johanna gikk til legen men fortalte ikke familien at hun trodde hun var dement fordi hun ikke ville at de skulle bekymre seg. Det var stressende n\u00e5r legen ba henne om \u00e5 gj\u00f8re hukommelsestester. Legen henviste henne til en hukommelsesklinikk, hvor psykiateren fortalte henne at hun ikke hadde demens. Johanna f\u00f8lte seg ikke beroliget av dette fordi hun visste at det var noe alvorlig galt med hukommelsen hennes. Imidlertid merket hun etter en ny avtale med psykiateren at iblant virket hukommelsen hennes veldig godt. Hun merket ogs\u00e5 at tankene hennes fl\u00f8y hit og dit og bekymret seg slik at det var vanskelig \u00e5 ta inn informasjon. Hun stoppet \u00e5 bruke s\u00e5 mange lister og huskelapper \u2013 hun gjorde noen feil under innkj\u00f8p men mye f\u00e6rre enn hun hadde ventet. Johanna begynte \u00e5 se vennene sine igjen og sluttet med \u00e5 planlegge for det verste, selv om hun av og til fortsatt bekymret seg for \u00e5 bli dement i framtiden. <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<\/div>\n\n\n\nVidere informasjon:<\/h3>\n\n\n\n
For en vitenskapelig gjennomgang av funksjonell kognitiv lidelse, se<\/p>\n\n\n\n
McWhirter L, Ritchie C, Stone J, Carson A (2020) Functional cognitive disorders: a systematic review. The Lancet Psychiatry 7:191\u2013207. (LINK)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Problemer med tenkning, hukommelse eller konsentrasjon<\/p>\n","protected":false},"author":65,"featured_media":1631,"parent":937,"menu_order":277,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-template\/symptom-details-page-template.php","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/545"}],"collection":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/users\/65"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=545"}],"version-history":[{"count":308,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/545\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15301,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/545\/revisions\/15301"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/937"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1631"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=545"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
<\/figure>\n\n\n\nNoen mennesker kan ha relativt milde funksjonelle kognitive symptomer, iblant sammen med andre helseplager. For andre kan hukommelsessymptomer v\u00e6re et hovedproblem for funksjon i hverdagen, og da brukes begrepet Funksjonell kognitiv lidelse. Funksjonelle kognitive symptomer kan v\u00e6re skremmende. De kan gj\u00f8re daglige aktiviteter som arbeid og sosialt liv mye vanskeligere.<\/p>\n\n\n\n
Non er bekymret for at deres problemer kan skyldes en type demens, som Alzheimers sykdom, eller skyldes at noe er \u00f8delagt etter en skade.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 avgj\u00f8re hvorvidt noens problemer med hukommelse og tenkning skyldes hjernesykdom eller skade, eller er funksjonelle kognitive symptomer, krever grundig vurdering.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid mulig \u00e5 stille en korrekt funksjonell kognitiv lidelsesdiagnose p\u00e5 sikker m\u00e5te. \u00c5 ha en sikker diagnose kan bidra til at pasienter kan finne m\u00e5ter \u00e5 bedre symptomene p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Denne informasjonen er utformet for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 forst\u00e5 hva vi vet om denne tilstanden og gi deg noen ideer som kan hjelpe deg med \u00e5 forst\u00e5 hva som foreg\u00e5r. <\/p>\n\n\n\n
Hvor vanlige er funksjonelle kognitive symptomer?<\/h3>\n\n\n\n
Funksjonelle kognitive symptomer er vanlige. Imidlertid har leger inntil nylig brukt mange forskjellige betegnelser p\u00e5 dem, noe som kan v\u00e6re forvirrende.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle kognitive symptomer kan ha ulike \u00e5rsaker. Ofte er det mer enn \u00e9n underliggende \u00e5rsak.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle kognitive symptomer kan komme \u00abut av det bl\u00e5\u00bb, men kan ogs\u00e5 starte etter en skade eller en traumatisk hendelse. Hodeskade eller mild hjerneskade<\/a> (noen ganger kalt hjernerystelse) er en vanlig utl\u00f8sende \u00e5rsak.<\/p>\n\n\n\n De fleste ting som for\u00e5rsaker funksjonelle kognitive symptomer, gj\u00f8r dette ved \u00e5 forstyrre et sett av hjerneprosesser kalt oppmerksomhet.<\/p>\n\n\n\n Selv om v\u00e5r kapasitet til \u00e5 l\u00e6re og lagre informasjon er enorm, er v\u00e5r oppmerksomhet begrenset. Vi kan bare fokusere p\u00e5 en liten del av verden om gangen. Hvis du ikke kan fokusere oppmerksomhet p\u00e5 ny informasjon, vil du ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00e6re og huske den informasjonen.<\/p>\n\n\n\n Eksempler p\u00e5 ting som kan forstyrre oppmerksomhetsfokus:<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Selv om symptomene p\u00e5 funksjonell kognitiv lidelse og demens kan synes like, har tilstandene forskjellige \u00e5rsaker. Ved demens er hukommelsessymptomene et resultat av skade av hjerneomr\u00e5dene som er involvert i hukommelse, som et resultat av progredierende hjernesykdom. Ved funksjonell nevrologisk lidelse oppst\u00e5r symptomene p\u00e5 bakgrunn av endringer i hjernens prosessering, og ikke pga skade eller sykdom i hjernen.<\/p>\n\n\n\n \u00abMild kognitiv svikt\u00bb eller MCI (forkortelse av det engelske \u00abmild cognitive impairment\u00bb) er en term som iblant brukes av leger for \u00e5 beskrive pasienter med kognitive problemer som ikke har demens, men som kan ha h\u00f8yere risiko for \u00e5 utvikle demens i fremtiden. Imidlertid er \u00abmild kognitiv svikt\u00bb bare en beskrivelse av symptomer og vansker, og ikke en diagnose p\u00e5 en eller annen spesifikk sykdom.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig \u00e5 merke seg at mennesker med funksjonelle kognitive symptomer ogs\u00e5 kan bli fortalt at de har \u00abmild kognitiv svikt\u00bb, spesielt hvis de strever med hukommelsestester. Men de som legene klart kan identifisere at har funksjonelle kognitive symptomer, har mindre risiko for \u00e5 utvikle demens i femtiden enn andre med mild kognitiv svikt.<\/p>\n\n\n\n Det er sv\u00e6rt viktig at funksjonelle kognitive symptomer identifiseres, fordi dette endrer informasjonen som leger vil gi deg om din fremtidige risk for demens, og fordi spesifikk behandling som kan hjelpe deg med symptomene dine ogs\u00e5 kan v\u00e6re tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle kognitive symptomer er virkelige. De er ikke \u00abfabrikkert\u00bb, \u00abinnbilt\u00bb eller \u00absitter bare i hodet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n For noen kan depresjon og angst v\u00e6re en viktig faktor som kan bidra til utviklingen av funksjonelle kognitive symptomer. Selv for mennesker som ikke er deprimerte eller engstelige generelt, kan bekymringer for de kognitive symptomene forverre symptomer og gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 bli bedre. Mange med funksjonelle symptomer er ikke deprimerte eller engstelige, men det er viktig \u00e5 identifisere depresjon og angst n\u00e5r dette ogs\u00e5 er tilstede, ettersom det \u00e5 behanlde disse problemene kan bidra til at symptomene bedres.<\/p>\n\n\n\n Det er avgj\u00f8rende at du opplever \u00e5 ha korrekt diagnose. Hvis ikke, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette ut i livet strategiene for selvledelse som er foresl\u00e5tt her.<\/p>\n\n\n\n Hvis du tenker at du ikke har funksjonelle kognitive symptomer, er det viktig at du vurderer grunnlaget for at diagnosen er blitt stilt. Vanligvis er det fordi symptomm\u00f8nsteret ditt stemmer overens med typiske trekk ved tilstanden. Du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re stresset for \u00e5 ha kognitive symptomer. Kasnkje diagnosen ikke ga mening fordi legen foreslo at den var \u00abstressrelatert\u00bb? Det kan dreie seg om en misforst\u00e5else om s\u00e5 var tilfellet. Vi vet at for noen pasienter er stress \u00e5rsaken til symptomene, men for mange er det ikke slik. S\u00e5 hvorvidt du har v\u00e6rt stresset eller ikke er irrelevant for diagnosen.<\/p>\n\n\n\n Om n\u00f8dvendig, opps\u00f8k personen som stilte diagnosen. Finn ut hvorfor den ble stilt og unders\u00f8k om du kan stole mer p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n 1. Informasjon.<\/strong> F\u00f8rste skritt for \u00e5 h\u00e5ndtere ethvert symptom er \u00e5 forst\u00e5 det bedre. \u00c5 lese dette faktaarket er f\u00f8rste skritt. Jo mer du forst\u00e5r hvorfor hukommelsen din ikke virker, jo mer kan du v\u00e6re i stand til \u00e5 utvikle m\u00e5ter \u00e5 mestre hukommelsesvansker p\u00e5. Hvis du har andre nevrologiske symptomer som er ledd i samme nevrologiske lidelse, kan det \u00e5 lese om det p\u00e5 dette nettstedet hjelpe deg med \u00e5 finne ut av hva som har skjedd.<\/p>\n\n\n\n 2. H\u00e5ndtere alle forverrende faktorer.<\/strong> Det er viktig \u00e5 identifisere enhver faktor som kan tenkes \u00e5 gj\u00f8re problemene dine verre, slik at du kan fors\u00f8ke \u00e5 endre dem der det er mulig. <\/p>\n\n\n\n 3. Ha i bakhodet at \u00e5 glemme ting er en del av normal fungering.<\/strong> Det er viktig \u00e5 ikke sette abnormt h\u00f8ye standarder for hukommelsen din. \u00c5 falle ut litt, korte \u00f8yeblikk hvor vi har v\u00e6rt p\u00e5 \u00abautopilot\u00bb, og \u00e5 glemme navn og uviktige detaljer om hendelser i fortiden er alle helt normale opplevelser. Mennesker som stoler p\u00e5 at hukommelsen og konsentrasjonen fungerer p\u00e5 et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 lan ha st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet til \u00e5 legge merke til eller bekymre seg for sm\u00e5 episoder der hukommelsen \u00abglipper\u00bb. <\/p>\n\n\n\n 4. Fortsett \u00e5 bruke hukommelsen din.<\/strong> Det er forst\u00e5elig at noen mennesker med funksjonelle kognitive symptomer begynner \u00e5 unng\u00e5 oppgaver de synes er vanskelig. For eksempel kan de be et familiemedlem om \u00e5 overta innkj\u00f8p s\u00e5 de ikke glemmer noe. Eller de kan unng\u00e5 \u00e5 snakke til andre fordi de er redde for \u00e5 lete etter ord under samtale. Vanligvis er ikke dette en nyttig strategi i det lange l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 bruke hukommelseshjelpemidler, som \u00e5 skrive lister eller bruke alarmer p\u00e5 telefonen, kan v\u00e6re til nytte ved spesifikke oppgaver. Men fors\u00f8k \u00e5 ikke bli for avhengig av disse, ettersom det er bedre \u00e5 bruke hukommelsen din p\u00e5 en mest mulig normal m\u00e5te. Noen ganger kan det \u00e5 ha lister osv. kreve s\u00e5 mye oppmerksomhet at det faktisk kan gj\u00f8re de kognitive symptomene verre. Det kan hende du trenger hjelp for \u00e5 skrive f\u00e6rre lister og stole mer p\u00e5 hukommelsen din.<\/p>\n\n\n\n 5. L\u00e6r \u00e5 endre dine egne \u00abautomatiske tanker\u00bb om hukommelsen din<\/strong>. Pr\u00f8v \u00e5 begynne \u00e5 legge merke til automatiske tanker som melder seg umiddelbart hvis du glemmer noe eller gj\u00f8r en feil. \u00c5 utfordre disse tankene kan hjelpe deg med \u00e5 f\u00e5 hukommelsen til \u00e5 virke p\u00e5 en mer normal m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n For eksempel:<\/p>\n\n\n\n Selv om noen kan finne disse selvhjelpsstrategiene nyttige, vet vi at det ofte er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ytterligere fremgang p\u00e5 egen h\u00e5nd uten veiledning. For \u00f8yeblikket har vi ikke mye sikker kunnskap om hva som er den mest effektive behandlingen for funksjonell kognitiv lidelse. Vi vet at kognitiv adferdsterapi (KAT, eller p\u00e5 engelsk Cognitive Behavioural Therapy forkortet CBT) kan hjelpe folk med \u00e5 leve med andre vedvarende fysiske symptomer, som smerte og utmattelse.<\/p>\n\n\n\n Det kan tenkes at denne formen for terapi kan hjelpe ogs\u00e5 ved funksjonelle kognitive symptomer, men vi trenger mer kunnskap om dette.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke din feil om du ikke klare \u00e5 bli bedre p\u00e5 egen h\u00e5nd, og det betyr ikke at du ikke kan bli bedre. Noen nevrologiske eller nevropsykiatriske sykehusavdelinger kan ha mulighet til \u00e5 henvise deg til kognitiv adferdsterapi. Sp\u00f8r legen som f\u00f8lger deg opp hva som kan hjelpe i akkurat ditt tilfelle.<\/p>\n\n\n\n Hos noen er funksjonelle kognitive symptomer en del av et \u00abst\u00f8rre bilde\u00bb av helseplager. Noen med funksjonelle kognitive symptomer har ogs\u00e5 andre symptomer p\u00e5 funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). Funksjonelle nevrologiske lidelser er vanlig tilstander som er et resultat av unormal funksjon i nervesystemet og ikke nerveskade (software, ikke hardware).<\/p>\n\n\n\n Noen personer med funksjonelle kognitive symptomer kan ogs\u00e5 ha angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Noen ganger er depresjon og angst en konsekvens av stress forbundet med tilstanden i seg selv.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle kognitive symptomer er vanlige ved kroniske smertetilstander som fibromyalgi og komplekst regionalt smertesyndrom.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle kognitive symptomer er ogs\u00e5 vanlige hos personer med Kronisk hjernerystelsesyndrom etter hodeskade. Disse kan ogs\u00e5 ha problemer med hodepine, svimmelhet og overf\u00f8lsomhet for lys og lyd.<\/p>\n\n\n\n Mange med funksjonelle kognitive symptomer har INGEN av disse andre helseproblemene s\u00e5 vennligst ikke bli skremt av om disse avsnittene ikke gjelder for deg. Men om de gj\u00f8r det, kan det v\u00e6re verd \u00e5 tilbringe tid med en profesjonell helsearbeider, slik som en klinisk psykolog, nevrolog eller psykiater, som forst\u00e5r disse lidelsene og fors\u00f8ker \u00e5 sette ting sammen for deg.<\/p>\n\n\n\n For en vitenskapelig gjennomgang av funksjonell kognitiv lidelse, se<\/p>\n\n\n\n McWhirter L, Ritchie C, Stone J, Carson A (2020) Functional cognitive disorders: a systematic review. The Lancet Psychiatry 7:191\u2013207. (LINK)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Problemer med tenkning, hukommelse eller konsentrasjon<\/p>\n","protected":false},"author":65,"featured_media":1631,"parent":937,"menu_order":277,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-template\/symptom-details-page-template.php","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/545"}],"collection":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/users\/65"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=545"}],"version-history":[{"count":308,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/545\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15301,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/545\/revisions\/15301"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/937"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1631"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=545"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/figure>\n\n\n\nHva skyldes funksjonelle kognitive symptomer?<\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\nHva er forskjellen mellom funksjonell kognitiv lidelse, demens og \u00abmild kognitiv svikt\u00bb?<\/h3>\n\n\n\n
Innbiller jeg meg det?<\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\nStoler du p\u00e5 diagnosen?<\/h3>\n\n\n\n
Selvhjelpsstrategier<\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\nVidere behandling<\/h3>\n\n\n\n
Se det st\u00f8rre bildet<\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\nJoars historie<\/strong>
Joar er 28 og jobber som assistent ved en spesialskole. P\u00e5 jobben ble han ved et uhell sl\u00e5tt i hodet med et bord som en annen ansatt flyttet p\u00e5. Han besvimte ikke, men f\u00f8lte seg omt\u00e5ket flere minutter etter skaden. De neste dagen merket han hodepine, svimmelhet og d\u00e5rlig konsentrasjon. Han var f\u00f8lsom for sterkt lys og f\u00f8lte seg ekstremt trett. Han tok seg litt fri for \u00e5 hvile. I l\u00f8pet av de neste ukene ble svimmelheten borte, hodepinen redusert og han var i stand til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe igjen. Tilbake p\u00e5 jobben fortsatte han \u00e5 streve med hukommelse og konsentrasjon. Han hadde tidligere hatt en utmerket hukommelse, men n\u00e5 glemte han stadig oppgaver hvis han ikke skrev lister. Etter \u00e5 ha sl\u00e5tt av en prat med kolleger merket han ofte at han hadde glemt de fleste detaljene fra samtalen etterp\u00e5. Han brukte av og til feil navn p\u00e5 eleven i klassen, selv om han kjente dem godt. Han hadde en opplevelse av \u00abhjernet\u00e5ke\u00bb, som om han ikke helt var seg selv. Han tenkte langsommere, og alt var mer av et ork. Symptomene var ekstra ille p\u00e5 dager han hadde sovet d\u00e5rlig eller hadde hodepine, men han var uansett aldri helt bra. Hver dag n\u00e5r han kom hjem fra jobb f\u00f8lte han seg helt utslitt. Han syntes disse vanskelighetene var veldig frustrerende, og var bekymret for om han kunne ha skadet hjernen i ulykken. Hans fastlege sa at symptomene kunne skyldes stress eller depresjon, men han likte jobben sin og f\u00f8lte seg ikke deprimert. Joar var hos en nevrolog som forklarte at symptomene var typiske for funksjonell kognitiv lidelse. Joar var overrasket, fordi han hadde v\u00e6rt bekymret for at hukommelsesproblemene skyldtes hjerneskade og kanskje aldri gikk over. Nevrologen forklarte at smerte og s\u00f8vnmangel forstyrrer hjernens evne til \u00e5 fokusere. Han fikk noen nyttige tips fra en brosjyre om s\u00f8vnplager. N\u00e5r de sammen kartla Joars aktiviteter, fant de at han hadde en tendens til \u00e5 \u00abta for hardt i\u00bb de dagene han f\u00f8lte seg \u00abok\u00bb, og dette gjorde ham helt utslitt. Joar snakket med skolen og avtalte noen justeringer i timeplanen og ansvaret hans s\u00e5 han gradvis kunne bygge opp sitt aktivitetsniv\u00e5 uten dette av-og-p\u00e5-m\u00f8nsteret. Over tid begynte Joars energiniv\u00e5 \u00e5 komme seg og alt begynte \u00e5 f\u00f8les litt lettere. Han brukte fortsatt av og til feil navn p\u00e5 elevene, men han la merke til at alle gjorde dette iblant og han f\u00f8lte seg ikke lenger skamfull n\u00e5r det skjedde. <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nJohannas historie<\/strong>
Johanna er en 63 \u00e5r gammel kvinne. Hun har hatt noen slitsomme \u00e5r med \u00e5 ta seg av sin mor som d\u00f8de for 6 m\u00e5neder siden med Alzheimer. Hun merket f\u00f8rst at noe var galt for cirka 3 m\u00e5neder siden, da hun glemte pin-koden ved en betalingsautomat. Dette hadde aldri hendt f\u00f8r. Hun begynte \u00e5 falle ut av konversasjoner og kunne iblant ikke huske ting som ektemannen insisterte p\u00e5 at han allerede hadde fortalt henne. Hun begynte \u00e5 bruke mange lister og huskelapper og p\u00e5minnelser p\u00e5 telefonen. Hun var sikker p\u00e5 at hvis det ikke var for dette, ville hun helt sikkert ha glemt noen avtaler. Hver dag opplevede Johanna at hun gikk inn i et rom og glemte hva hun var g\u00e5tt inn der for. Selv om hun aldri hadde g\u00e5tt seg vill utenfor hjemmet, begynte hun \u00e5 bekymre seg for at dette kunne hende. N\u00e5r hun fortalte mannen om dette, foreslo han at han kunne ta seg av bilkj\u00f8ringen, og at det ville v\u00e6re best om de var begge to sammen n\u00e5r de var ute. Etter at en kjele t\u00f8rrkokte en kveld sluttet hun \u00e5 lage mat og starte med mikrob\u00f8lgem\u00e5ltider, i tilfelle det skulle skje igjen. Med alt som skjedde var hun sikker p\u00e5 at symptomene var de f\u00f8rste tegnene p\u00e5 Alzheimers sykdom. Hun hadde vanskeligheter med \u00e5 sove og kunne ligge v\u00e5ken i timevis og bekymre seg for ting hun skulle gj\u00f8re neste dag, og om hvordan familien vil greie seg ettersom hennes demens ble verre. Johanna gikk til legen men fortalte ikke familien at hun trodde hun var dement fordi hun ikke ville at de skulle bekymre seg. Det var stressende n\u00e5r legen ba henne om \u00e5 gj\u00f8re hukommelsestester. Legen henviste henne til en hukommelsesklinikk, hvor psykiateren fortalte henne at hun ikke hadde demens. Johanna f\u00f8lte seg ikke beroliget av dette fordi hun visste at det var noe alvorlig galt med hukommelsen hennes. Imidlertid merket hun etter en ny avtale med psykiateren at iblant virket hukommelsen hennes veldig godt. Hun merket ogs\u00e5 at tankene hennes fl\u00f8y hit og dit og bekymret seg slik at det var vanskelig \u00e5 ta inn informasjon. Hun stoppet \u00e5 bruke s\u00e5 mange lister og huskelapper \u2013 hun gjorde noen feil under innkj\u00f8p men mye f\u00e6rre enn hun hadde ventet. Johanna begynte \u00e5 se vennene sine igjen og sluttet med \u00e5 planlegge for det verste, selv om hun av og til fortsatt bekymret seg for \u00e5 bli dement i framtiden. <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nVidere informasjon:<\/h3>\n\n\n\n