F\u00f8r du leser denne siden b\u00f8r du unders\u00f8ke med legen din om denne informasjonen er relevant for deg. Hvis du har diagnosen “idiopatiske” eller “kryptogene” drop attacks\u2019 vil informasjonen du finner her kunne v\u00e6re interessant for deg. Hvis dine attack skyldes hjertesykdom eller epilepsi er ikke denne informasjonen relevant.<\/p>\n\n\n\n
Hva kjennetegner funksjonelle drop attack?<\/strong><\/h3>\n\n\n\nAv ukjente grunner er over 90% av de som f\u00e5r drop attack kvinner, men det kan alts\u00e5 en sjelden gang ramme menn. Gjennomsnittsalder for n\u00e5r dette starter er mellom 45 og 55 \u00e5r, det betyr at de som f\u00e5r dette er i gjennomsnitt litt eldre enn de som rammes av de andre funksjonelle sykdommene, men det kan oppst\u00e5 i alle aldre.<\/p>\n\n\n\n
Mennesker med funksjonelle drop attack kan beskrive det slik:<\/p>\n\n\n\n
- \u2018Jeg gikk bare rundt i mine egne tanker da jeg plutselig falt ned p\u00e5 bakken<\/li>
- \u00abDet var ingen grunn til det\u201d. Det er ofte ingen spesifikk trigger til fallet, selv om enkelte pasienter forteller at fallene har en tendens til komme i typiske situasjoner, spesielt p\u00e5 toppen av en trapp eller i et kj\u00f8pesenter. Det kan ha noe med en overbelastning av f\u00f8lelsesmessige inntrykk som oppleves i disse situasjonene (dette beskrives lenger ned).<\/li>
- \u2018I det ene sekundet gikk jeg rundt og i neste \u00f8yeblikk l\u00e5 jeg p\u00e5 bakken. Jeg tror ikke jeg var besvimt\u2019. Pasienter med funksjonelle drop attack klarer vanligvis ikke \u00e5 huske selve fallet, men kun at de ligger p\u00e5 bakken. Det skiller seg fra et fall der man snubler, for da kan man vanligvis huske i detalj hva som har skjedd. Det skiller seg ogs\u00e5 fra er funksjonelt ikke-epileptisk anfall, der man oftest har hatt et bevissthetstap (black-out).<\/li>
- \u2018Jeg kom meg opp p\u00e5 beina igjen ganske raskt’. Til forskjell fra ved epileptiske anfall eller besvimelser, kommer man raskt opp igjen ganske raskt<\/li>
- \u2018Jeg skader meg hele tiden\u2019. Skade er en vanlig konsekvens av et drop- attakk. I Frankrike kalles denne tilstanden for \u2018maladies de genius bleus\u2019 (de bl\u00e5 kn\u00e6rs sykdom) fordi pasienter med drop attack ofte faller og f\u00e5r bl\u00e5merker og s\u00e5r p\u00e5 kn\u00e6rne. Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 skade hender og underarmer og ansiktet. De som er tilskuere til slike anfall forteller ofte at man siger sammen, i motsetning til at man tipper over, slik man gj\u00f8r ved en besvimelse.<\/li>
- \u2018Disse fallene har gjort meg engstelig for \u00e5 g\u00e5 ut\u2019. Det er helt naturlig at man blir redd for \u00e5 g\u00e5 ut hvis man har opplevd plutselige fall. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 skade seg, rapportere mange at de opplever skamf\u00f8lelse. Det f\u00f8rer til redsel for p\u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/a> Det er det viktig \u00e5 ta tak i n\u00e5r man skal behandle dette<\/li><\/ul>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Drop-attack-image.jpg\")
Drop attacks medf\u00f8rer ofte skader, spesielt p\u00e5 ansikt og kn\u00e6r. Mange takk til Nicola som lot meg vise bildet av henne p\u00e5 dette nettstedet.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nHvordan diagnostiseres drop attacks?<\/h3>\n\n\n\n
Drop attack er veldig karakteristiske og dersom anfallene fortoner seg helt slik det er beskrevet ovenfor, er det veldig usannsynlig at det dreier seg om andre \u00e5rsaker, slik som epilepsi eller hjertesykdom.<\/p>\n\n\n\n
Hos eldre mennesker kan man se drop attacks p\u00e5 grunn av plutselig fall i blodtrykket. Slike anfall kalles vasovagal reaksjon, synkope eller sinus caroticus-hypersensitivitet, som er besvimelser relatert til lavt blodtrykk.<\/p>\n\n\n\n
Som ledd i en utredning av drop attack kan det tas vanlig EKG (Elektrokardiogram) som monitorerer hjerterytmen, eller d\u00f8gnmonitorering av EKG, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fange et anfall. Hvis man ikke allerede har epilepsi som gir andre typer anfall, er det usannsynlig at man har drop attack som den eneste anfallsformen. Isolerte drop attack er ekstremt sjeldent den eneste manifestasjonen av epilepsi hos en person.<\/p>\n\n\n\n
Enkelte ganger forekommer drop attack fordi man er ustabil i kn\u00e6r eller hofter, eller fordi eller fordi man snubler, men de er viktig \u00e5 huske at hvis dette skjer, vil den som faller huske hva som har skjedd. Enkelte ganger husker man da hendelsen som om det skjedde i sakte film.<\/p>\n\n\n\n
Kan man f\u00e5 alvorlige skader?<\/h3>\n\n\n\n
Mindre skader er veldig vanlig ved drop attack, og ofte n\u00e6rmest en del av diagnosen. Det kan v\u00e6re s\u00e5 alvorlig at man brekker en tann, eller f\u00e5r brudd i arm eller bein, men st\u00f8rre livstruende skader forekommer ikke hos mennesker med funksjonelle drop attack, selv hos personer som har mange drop- attack hver dag. Det er forskjellig fra fall hos pasienter med epilepsi eller endre typer besvimelse. \u00c5rsaken til det er at man ikke har et reelt tap av bevissthet under anfallene, slik at kroppen ikke vil v\u00e6re helt uten beskyttelse p\u00e5 noe tidspunkt. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke at man har en slags tap av tilstedev\u00e6relse under anfallet, slik at kroppen kun er delvis beskyttet. Det forklarer hvorfor personer med drop attack mer siger sammen og ikke tipper over , og at man derfor som regel ( men ikke alltid) unng\u00e5r \u00e5 treffe m\u00f8bler eller andre farlige gjenstander n\u00e5r man faller.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor f\u00e5r noen drop attack?<\/h3>\n\n\n\n
For generell informasjon om hvorfor og hvordan funksjonelle symptomer kommer, sl\u00e5 opp p\u00e5 disse sidene<\/p>\n\n\n\n
Det er fortsatt mye vi ikke forst\u00e5r n\u00e5r det gjelder drop- attakk. Hos noen mennesker er det virkelig slik at anfallene virkelig er kryptogene (det betyr at legen ikke aner hvorfor de kommer og at det ikke er klare bevis for at anfallene er funksjonelle heller).<\/p>\n\n\n\n
Men hos andre mennesker er det mulig \u00e5 se m\u00f8nstre som passer godt med de som ses ved andre funksjonelle lidelser. Noen beviser for det er f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
\u2022 Noen pasienter med funksjonelle anfall <\/a>f\u00e5r drop attacks n\u00e5r de blir bedre av de epilepsiliknende anfallene, mens andre ganger vil drop attacks endre seg til \u00e5 bli funksjonelle anfall. Et eksempel p\u00e5 det er Marys historie p\u00e5 denne nettsiden. <\/p>\n\n\n\n\u2022 Noen personer med funksjonelle lammelser<\/a> har drop attacks som trigges av at det beinet som normalt er svakt plutselig svikter helt. Dette kan enkelte ganger bare beskriver som et fall, men ofte er det slik at man kan kjenne en helt lett svakhet f\u00f8r i beinet f\u00f8r man plutselig befinner seg p\u00e5 bakken. Det passer best med diagnosen drop attack.<\/p>\n\n\n\n\u2022 Mange mennesker med drop attack f\u00f8ler seg rare n\u00e5r de kommer seg til hektene etter fallet. De f\u00f8ler seg utenfor seg selv, som om de ikke er helt tilstede. Det er denne f\u00f8lelsen som kalles dissosiasjon <\/a>. Hos noen er det dissosiasjonen som for\u00e5rsaker drop attacket fra starten av<\/p>\n\n\n\n\u2022Noen mennesker med drop attack har bare anfall utenfor sitt eget hus. Hvis anfallene skyldtes epilepsi eller hjertesykdom ville de kunne skje over alt.<\/p>\n\n\n\n
\u2022 Det \u00e5 jobbe utfra en \u00abfunksjonell\u201d modell for drop attack kan f\u00f8re til en vellykket behandling for noen pasienter, men drop attack kan dessverre ofte v\u00e6re vanskelige \u00e5 behandle.<\/p>\n\n\n\n
Dette er et eksempel p\u00e5 en sekvens av hendelser som kan f\u00f8re til funksjonelle drop attack: <\/p>\n\n\n\n
- En person opplever et enkelt fall, eller besvimelse og f\u00e5r et sjokk og frykt som \u00f8ker sensitiviteten for nye fall i fremtiden.<\/li>
- Et plutselig tilfelle av dissosiering n\u00e5r man st\u00e5r eller g\u00e5r, eller en plutselig besvimelsesf\u00f8lelse som utl\u00f8ser et nytt fall. Dette fallet kan da karakteriseres som et funksjonelt drop attack og f\u00f8re til enda mer sjokk og frykt. <\/li>
- Pasientens kropp og nervesystem blir n\u00e5 forh\u00e5ndsp\u00e5virket (“primet)”, i nevrovitenskaplig forstand, til \u00e5 utvikle drop attack uten noen trigger. Alle nye fall vil n\u00e5 forsterke \u201cvanen\u201d som nervesystemet har komme inn i, og det skjer etterhvert helt uten utl\u00f8sende faktorer. Slik det er for alle funksjonelle lidelser, kommer heller ikke drop attackene fordi man \u00f8nsker \u00e5 falle, men man faller helt p\u00e5 ekte.<\/li>
- Hos noen personer med drop attack vil selve redselen for nye fall og for konsekvensen av nye fall, gj\u00f8re at nye fall kan utl\u00f8ses. <\/li>
- Noen kan oppleve at de har dager hvor de f\u00f8ler at det er stor sannsynlighet for \u00e5 f\u00e5 nye anfall, men at de ikke vet akkurat n\u00e5r anfallet vil komme. Det \u00e5 falle er fryktelig, men etterp\u00e5 f\u00f8ler de en lettelse ved at det er mindre sannsynlig at det vil komme flere anfall den dagen eller den uka. <\/li><\/ol>\n\n\n\n
Hva er behandlingen?<\/h3>\n\n\n\n
Forst\u00e5 diagnosen<\/strong><\/p>\n\n\n\nVed alle funksjonelle lidelser er det \u00e5 forst\u00e5 bakgrunnen for diagnosen et viktig f\u00f8rste skritt. Det er ille nok \u00e5 ha drop attack, om man ikke p\u00e5 toppen av det skal v\u00e6re redd for \u00e5 ha epilepsi eller hjertesykdom. Slike bekymringer vil som regel forverre drop attackene.<\/p>\n\n\n\n
Det \u00e5 skj\u00f8nne at drop attackene har en veldig typisk utforming som en erfaren lege raskt kan gjenkjenne, og at det er veldig lite i medisinen som likner p\u00e5 dette, kan v\u00e6re en veldig god start <\/p>\n\n\n\n
Fors\u00f8ke \u00e5 gjenkjenne forvarselssymptomer<\/strong><\/p>\n\n\n\nDe fleste med drop attack merker ikke noe forvarsel, og hvis de har merket forvarsel, fantes det bare ved de f\u00f8rste anfallene. Av og til kan pasienter l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne varselssymptomer, enten som dissosiasjon eller som en alarmerende f\u00f8lelse av hjertebank eller varme i kroppen. Hvis det kommer forvarselssymptomer, selv om de varer kun noen f\u00e5 sekunder, kan man l\u00e6re seg \u00e5 forlenge denne fasen med ulike distraksjonsteknikker. Det er de samme r\u00e5dene som er gitt hos pasienter som har funksjonelle anfall.<\/a><\/p>\n\n\n\nOppst\u00e5r anfallene i spesielle situasjoner?<\/strong><\/p>\n\n\n\nHos et mindretall av pasientene skjer drop attacks bare ute, p\u00e5 samme m\u00e5te som mange som har panikkanfall, der panikk anfallene bare kommer utenfor tryggheten i eget hjem.<\/p>\n\n\n\n
Hva hvis man ikke har forvarsels symptomer?<\/strong><\/p>\n\n\n\nAkkurat slik som der er ved funksjonelle (ikke-epileptiske) anfall, kan det v\u00e6re slik at pasientene ikke merker noe forvarsel, mens personer som er i n\u00e6rheten av pasienten noen ganger kan merke endringer like f\u00f8r anfallet kommer. De kan oppleve at pasienten blir veldig stille, eller ser \u2018fjern\u2019 ut, med glassaktig blikk, eller fjernt uttrykk i ansiktet. Hvis venner eller familie klarer \u00e5 gjenkjenne denne typen dissosiative symptomer<\/a>, er det viktig \u00e5 fortelle dem at de m\u00e5 si fra til pasienten slik at pasientene kan f\u00e5 hjelp til gjenkjenne denne f\u00f8lelsen av dissosiasjon som man er ute etter. Det h\u00f8res merkelig ut, men enkelte ganger virker det som om at mennesker som dissosierer ogs\u00e5 dissosierer vekk f\u00f8lelsen av \u00e5 bli fjern eller utenfor seg selv. De trenger da \u00e5 l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne denne f\u00f8lelsen hos seg selv.<\/p>\n\n\n\nN\u00e5r ikke noe av det som st\u00e5r her passer<\/h3>\n\n\n\n
Hos majoriteten av pasienter med drop-attakk er det ingen varselssymptomer, man finner dem ikke til tross for at man fors\u00f8ker intenst. Anfallene kommer alle steder, inkludert hjemme, s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 finne noen inngangsport for behandlingen. Slik kan det v\u00e6re selv om pasientene fullt ut aksepterer og forst\u00e5r diagnosen. Hvis dette er tilfelle kan man vurdere f\u00f8lgende tiln\u00e6rming: <\/p>\n\n\n\n
Hvordan diagnostiseres drop attacks?<\/h3>\n\n\n\n
Drop attack er veldig karakteristiske og dersom anfallene fortoner seg helt slik det er beskrevet ovenfor, er det veldig usannsynlig at det dreier seg om andre \u00e5rsaker, slik som epilepsi eller hjertesykdom.<\/p>\n\n\n\n
Hos eldre mennesker kan man se drop attacks p\u00e5 grunn av plutselig fall i blodtrykket. Slike anfall kalles vasovagal reaksjon, synkope eller sinus caroticus-hypersensitivitet, som er besvimelser relatert til lavt blodtrykk.<\/p>\n\n\n\n
Som ledd i en utredning av drop attack kan det tas vanlig EKG (Elektrokardiogram) som monitorerer hjerterytmen, eller d\u00f8gnmonitorering av EKG, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fange et anfall. Hvis man ikke allerede har epilepsi som gir andre typer anfall, er det usannsynlig at man har drop attack som den eneste anfallsformen. Isolerte drop attack er ekstremt sjeldent den eneste manifestasjonen av epilepsi hos en person.<\/p>\n\n\n\n
Enkelte ganger forekommer drop attack fordi man er ustabil i kn\u00e6r eller hofter, eller fordi eller fordi man snubler, men de er viktig \u00e5 huske at hvis dette skjer, vil den som faller huske hva som har skjedd. Enkelte ganger husker man da hendelsen som om det skjedde i sakte film.<\/p>\n\n\n\n
Kan man f\u00e5 alvorlige skader?<\/h3>\n\n\n\n
Mindre skader er veldig vanlig ved drop attack, og ofte n\u00e6rmest en del av diagnosen. Det kan v\u00e6re s\u00e5 alvorlig at man brekker en tann, eller f\u00e5r brudd i arm eller bein, men st\u00f8rre livstruende skader forekommer ikke hos mennesker med funksjonelle drop attack, selv hos personer som har mange drop- attack hver dag. Det er forskjellig fra fall hos pasienter med epilepsi eller endre typer besvimelse. \u00c5rsaken til det er at man ikke har et reelt tap av bevissthet under anfallene, slik at kroppen ikke vil v\u00e6re helt uten beskyttelse p\u00e5 noe tidspunkt. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke at man har en slags tap av tilstedev\u00e6relse under anfallet, slik at kroppen kun er delvis beskyttet. Det forklarer hvorfor personer med drop attack mer siger sammen og ikke tipper over , og at man derfor som regel ( men ikke alltid) unng\u00e5r \u00e5 treffe m\u00f8bler eller andre farlige gjenstander n\u00e5r man faller.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor f\u00e5r noen drop attack?<\/h3>\n\n\n\n
For generell informasjon om hvorfor og hvordan funksjonelle symptomer kommer, sl\u00e5 opp p\u00e5 disse sidene<\/p>\n\n\n\n
Det er fortsatt mye vi ikke forst\u00e5r n\u00e5r det gjelder drop- attakk. Hos noen mennesker er det virkelig slik at anfallene virkelig er kryptogene (det betyr at legen ikke aner hvorfor de kommer og at det ikke er klare bevis for at anfallene er funksjonelle heller).<\/p>\n\n\n\n
Men hos andre mennesker er det mulig \u00e5 se m\u00f8nstre som passer godt med de som ses ved andre funksjonelle lidelser. Noen beviser for det er f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
\u2022 Noen pasienter med funksjonelle anfall <\/a>f\u00e5r drop attacks n\u00e5r de blir bedre av de epilepsiliknende anfallene, mens andre ganger vil drop attacks endre seg til \u00e5 bli funksjonelle anfall. Et eksempel p\u00e5 det er Marys historie p\u00e5 denne nettsiden. <\/p>\n\n\n\n \u2022 Noen personer med funksjonelle lammelser<\/a> har drop attacks som trigges av at det beinet som normalt er svakt plutselig svikter helt. Dette kan enkelte ganger bare beskriver som et fall, men ofte er det slik at man kan kjenne en helt lett svakhet f\u00f8r i beinet f\u00f8r man plutselig befinner seg p\u00e5 bakken. Det passer best med diagnosen drop attack.<\/p>\n\n\n\n \u2022 Mange mennesker med drop attack f\u00f8ler seg rare n\u00e5r de kommer seg til hektene etter fallet. De f\u00f8ler seg utenfor seg selv, som om de ikke er helt tilstede. Det er denne f\u00f8lelsen som kalles dissosiasjon <\/a>. Hos noen er det dissosiasjonen som for\u00e5rsaker drop attacket fra starten av<\/p>\n\n\n\n \u2022Noen mennesker med drop attack har bare anfall utenfor sitt eget hus. Hvis anfallene skyldtes epilepsi eller hjertesykdom ville de kunne skje over alt.<\/p>\n\n\n\n \u2022 Det \u00e5 jobbe utfra en \u00abfunksjonell\u201d modell for drop attack kan f\u00f8re til en vellykket behandling for noen pasienter, men drop attack kan dessverre ofte v\u00e6re vanskelige \u00e5 behandle.<\/p>\n\n\n\n Dette er et eksempel p\u00e5 en sekvens av hendelser som kan f\u00f8re til funksjonelle drop attack: <\/p>\n\n\n\n Forst\u00e5 diagnosen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ved alle funksjonelle lidelser er det \u00e5 forst\u00e5 bakgrunnen for diagnosen et viktig f\u00f8rste skritt. Det er ille nok \u00e5 ha drop attack, om man ikke p\u00e5 toppen av det skal v\u00e6re redd for \u00e5 ha epilepsi eller hjertesykdom. Slike bekymringer vil som regel forverre drop attackene.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 skj\u00f8nne at drop attackene har en veldig typisk utforming som en erfaren lege raskt kan gjenkjenne, og at det er veldig lite i medisinen som likner p\u00e5 dette, kan v\u00e6re en veldig god start <\/p>\n\n\n\n Fors\u00f8ke \u00e5 gjenkjenne forvarselssymptomer<\/strong><\/p>\n\n\n\n De fleste med drop attack merker ikke noe forvarsel, og hvis de har merket forvarsel, fantes det bare ved de f\u00f8rste anfallene. Av og til kan pasienter l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne varselssymptomer, enten som dissosiasjon eller som en alarmerende f\u00f8lelse av hjertebank eller varme i kroppen. Hvis det kommer forvarselssymptomer, selv om de varer kun noen f\u00e5 sekunder, kan man l\u00e6re seg \u00e5 forlenge denne fasen med ulike distraksjonsteknikker. Det er de samme r\u00e5dene som er gitt hos pasienter som har funksjonelle anfall.<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppst\u00e5r anfallene i spesielle situasjoner?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hos et mindretall av pasientene skjer drop attacks bare ute, p\u00e5 samme m\u00e5te som mange som har panikkanfall, der panikk anfallene bare kommer utenfor tryggheten i eget hjem.<\/p>\n\n\n\n Hva hvis man ikke har forvarsels symptomer?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Akkurat slik som der er ved funksjonelle (ikke-epileptiske) anfall, kan det v\u00e6re slik at pasientene ikke merker noe forvarsel, mens personer som er i n\u00e6rheten av pasienten noen ganger kan merke endringer like f\u00f8r anfallet kommer. De kan oppleve at pasienten blir veldig stille, eller ser \u2018fjern\u2019 ut, med glassaktig blikk, eller fjernt uttrykk i ansiktet. Hvis venner eller familie klarer \u00e5 gjenkjenne denne typen dissosiative symptomer<\/a>, er det viktig \u00e5 fortelle dem at de m\u00e5 si fra til pasienten slik at pasientene kan f\u00e5 hjelp til gjenkjenne denne f\u00f8lelsen av dissosiasjon som man er ute etter. Det h\u00f8res merkelig ut, men enkelte ganger virker det som om at mennesker som dissosierer ogs\u00e5 dissosierer vekk f\u00f8lelsen av \u00e5 bli fjern eller utenfor seg selv. De trenger da \u00e5 l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne denne f\u00f8lelsen hos seg selv.<\/p>\n\n\n\n Hos majoriteten av pasienter med drop-attakk er det ingen varselssymptomer, man finner dem ikke til tross for at man fors\u00f8ker intenst. Anfallene kommer alle steder, inkludert hjemme, s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 finne noen inngangsport for behandlingen. Slik kan det v\u00e6re selv om pasientene fullt ut aksepterer og forst\u00e5r diagnosen. Hvis dette er tilfelle kan man vurdere f\u00f8lgende tiln\u00e6rming: <\/p>\n\n\n\nHva er behandlingen?<\/h3>\n\n\n\n
N\u00e5r ikke noe av det som st\u00e5r her passer<\/h3>\n\n\n\n