{"id":570,"date":"2020-11-29T14:21:39","date_gmt":"2020-11-29T14:21:39","guid":{"rendered":"https:\/\/ftd.cognihealth.in\/?page_id=570"},"modified":"2024-11-01T14:12:11","modified_gmt":"2024-11-01T14:12:11","slug":"functional-dystonia","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/symptoms\/fnd-symptoms\/functional-dystonia\/","title":{"rendered":"Funksjonell dystoni"},"content":{"rendered":"\n

Hva er funksjonell dystoni?<\/h2>\n\n\n\n

Pasienter med funksjonell dystoni har ofte enten \u00abb\u00f8yde fingre\u00bb eller \u00abknyttet h\u00e5nd\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Det andre vanlige symptomet ved funksjonell dystoni er at ankelen peker inn og ofte nedover.<\/p>\n\n\n\n

Disse endrede stillingene kan v\u00e6re vanskelige og noen ganger umulige for pasienten \u00e5 endre og det kalles da \u00abfiksert dystoni\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Dette kan v\u00e6re et forbig\u00e5ende og “til og fra”-problem (spasme) eller kronisk (dette er som regel kalt fiksert\/funksjonell dystoni).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hvorfor oppst\u00e5r funksjonell dystoni?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Alle har \u00abet kart\u00bb av kroppen inkludert av armer og ben i hjernen. Det kan se ut som dette kartet i hjernen er annerledes\/blitt endret ved funksjonell dystoni. Hjernen tror at en \u201cb\u00f8yd h\u00e5nd\u00bb og en \u00abvridd ankel\u00bb er normalt, selvom du egentlig vet at det ikke er slik.<\/p>\n\n\n\n

Det kan se ut som b\u00e5de fysiske skader, svakhet i en arm eller ben og immobilisering kan bidra til \u00e5 \u00f8delegge\/endre dette \u00abkartet\u00bb i hjernen.<\/p>\n\n\n\n

Utfordringen med behandlingen er \u00e5 gjenskape hjernen slik at den kan l\u00e6re hva \u00abet normal kart\u00bb av ekstremiteten b\u00f8r v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Overlapp med komplekst regionalt smertesyndrom<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Det er overlapp med tilstander som er kalt komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). Du kan lese mer om dette p\u00e5 en egen side<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Ved kompleks regional smertesyndrom s\u00e5 f\u00e5r pasienten smerter i en ekstremitet som ikke blir borte, men tvert i mot blir verre etter at skaden har leget.<\/p>\n\n\n\n

Funksjonell dystoni er en av komplikasjonene ved komplekst regionalt smertesydrom.<\/p>\n\n\n\n

Smerte er vanlig ved funksjonell dystoni, men man kan ogs\u00e5 v\u00e6re uten smerte ved funksjonell dystoni.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan stilles diagnosen?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Diagnosen funksjnoell dystoni b\u00f8r stilles av en lege som er kjent med de ulike \u00e5rsakene til dystoni.<\/p>\n\n\n\n

Funksjonell dystoni begynner ofte ganske plutselig, men kan begynne gradvis ogs\u00e5. Det kan komme etter en av f\u00f8lgende situasjoner:<\/p>\n\n\n\n

1.        Et fysisk traume mot ekstremiteten eller smerte i ekstremiteten. Som beskrevet over kan funksjonell dystoni v\u00e6re en del av komplekst regionalt smertesyndrom.<\/p>\n\n\n\n

2.        Etter en periode med immobilisering, spesielt sammen med funksjonell ekstremitetslammelse<\/a><\/p>\n\n\n\n

3.        En underliggende mild tilleggs\u00e5rsak som har blitt \u00abforsterket\u00bb med en funksjonell dystoni. En funksjonell dystoni m\u00e5 mistenkes n\u00e5r en voksen pasient har f\u00e5tt en nyoppst\u00e5tt dystoni som likner p\u00e5 m\u00f8nsteret over, og som er assosiert med andre funksjonelle nevrologiske symptomer og som kommer ganske plutselig.<\/p>\n\n\n\n

Hva skiller funksjonell dystoni fra andre former for dystoni?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Dystoni er en nevrologisk beskrivelse av unormale og persisterende muskelkontraksjoner med endring av stilling.<\/p>\n\n\n\n

Det er mange former for dystoni som inkluderer skrivekrampe, nakkedystoni (inkludert torticollis) og generalisert dystoni. Dystoni kan  ogs\u00e5 oppst\u00e5 ved en rekke ulike nevrologiske tilstander.<\/p>\n\n\n\n

Noen typer dystoni, slik som \u201cskrivekrampe\u201d  er ikke alltid assosiert med hjernesykdom, s\u00e5 hvorfor er ikke de ogs\u00e5 klassifisert som funksjonelle sykdommer?<\/p>\n\n\n\n

Kanskje en av de viktigste tingene \u00e5 understreke er at funksjonelle sykdommer er genuine og involverer at hjernen gj\u00f8r noe galt.<\/p>\n\n\n\n

Men funksjonelle sykdommer er ogs\u00e5 karakterisert av at de er potensielt reversible og funksjonell dystoni, som kan se fiksert ut, kan bedre seg under hyponose, eller fysioterapi, mens andre former for dystoni sjeldent responderer slik p\u00e5 denne typen terapi. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg har vanligvis ikke pasienter med skrivekrampe de andre funksjonelle symptomene og lidelsene beskrevet p\u00e5 disse sidene, mens pasienter med funksjonell dystoni typisk har dette.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke \u00e5 fornekte at funksjonell dystoni er et godt eksempel p\u00e5 hvor vanskelig og kanskje til og med feil det er \u00e5 dele opp problemer i “sykdommer” eller ikke.<\/p>\n\n\n\n

Hva er behandlingen?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Se sidene om behandling<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Er du sikker p\u00e5 diagnosen?<\/strong>
Det er viktig at du f\u00f8ler deg trygg p\u00e5 at det er korrekt diagnose. Hvis du ikke er det, vil det bli vanskelig \u00e5 ta i bruk rehabiliteringsteknikkene som er foresl\u00e5tt her.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du ikke f\u00f8ler at du har en funksjonell dystoni, s\u00e5 m\u00e5 du se p\u00e5 hva som er grunnlaget for diagnosen. Du b\u00f8r ha noen av de kliniske kjennetegnene nevnt over. Hvis du har det, hvorfor er du ikke sikker p\u00e5 diagnosen som er gitt?<\/p>\n\n\n\n

Du trenger ikke v\u00e6re stresset over \u00e5 ha en funksjonell dystonidiagnose. Faktisk er funksjonell dystoni mest merkbar n\u00e5r personen er avslappet eller ikke tenker p\u00e5 noe spesielt. Kanskje du avviste diagnosen fordi legen foreslo at den var \u00abstressrelatert\u00bb?<\/p>\n\n\n\n

Det kan ha v\u00e6rt misforst\u00e5elser hvis det var tilfelle. Vi vet at mange pasienter med funksjonell dystoni har stress som en \u00e5rsak til symptomene, men mange har det ikke. S\u00e5 om du har v\u00e6rt stresset eller ikke er egentlig irrelevant for diagnosen.<\/p>\n\n\n\n

Spesifikke fysioterapiteknikker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi l\u00e6rer fortsatt hvilke teknikker og tiltak som er til mest hjelp for funksjonell dystoni<\/p>\n\n\n\n

Som et generelt prinsipp, det \u00e5 bevege den syke kroppsdelen er veldig viktig, selv om den er fiksert og det ikke er mulig.<\/p>\n\n\n\n

Noe av dette kan v\u00e6re til hjelp.<\/p>\n\n\n\n

  1. Endring av sitte- og st\u00e5stilling.<\/li>
  2. Desensibilisere ekstremiteten ved \u00e5 bruke teknikker slik som ved komplekst regionalt smertesyndrom.<\/li>
  3.  Bruke speil for \u00e5 gi hjernen tilbakemeldinger p\u00e5 at ekstremiteten st\u00e5r i riktig stilling. For eksempel, s\u00e5 rapporter noen pasienter at de f\u00f8ler at foten st\u00e5r rett selv om den egentlig er b\u00f8yd. <\/li>
  4. Ved \u00e5 bruke et speil s\u00e5 kan du \u201clure\u201d hjernen til \u00e5 tro at den syke foten eller h\u00e5nden er normal. De samme teknikkene blir brukt for pasienter med fantomsmerter.<\/li>
  5. Trene p\u00e5 \u00e5 forestille seg foten eller h\u00e5nden i en normal stilling igjen.<\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Spasme i en kroppsdel. Ofte en knyttet h\u00e5nd eller en ankel som dreier innover<\/p>\n","protected":false},"author":65,"featured_media":0,"parent":937,"menu_order":278,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-template\/symptom-details-page-template.php","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/570"}],"collection":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/users\/65"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=570"}],"version-history":[{"count":173,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/570\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15623,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/570\/revisions\/15623"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/937"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=570"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}