Funksjonell tremor er den vanligste funksjonelle bevegelsesforstyrrelsen.
Ved funksjonell tremor er det ukontrollert skjelving i en kroppsdel, vanligvis i en arm eller i et ben. Slik tremor skyldes at nervesystemet ikke fungerer som normalt, men det er ingen nevrologisk sykdom eller skade.
Funksjonell tremor kan av og til feildiagnostiseres som Parkinsons sykdom eller som andre årsaker til skjelvinger, slik som såkalt essensiell tremor.
I motsetning til Parkinsons sykdom skyldes funksjonell tremor et reverserbart problem ved nervesystemets funksjon.
Det betyr at funksjonell tremor kan bedres og noen ganger gå helt tilbake, selv om det ikke finnes noen «vidunderkur».
Ved tremor sees det rytmisk bevegelse av en arm, ben eller annen kroppsdel slik som hodet. Funksjonell tremor kan komme og gå gjennom dagen. Slik tremor kan av og til bli svært uttalt og dens hastighet kan variere.
Funksjonell tremor kan være invalidiserende ettersom bevegelsene ikke kan kontrolleres.
Funksjonell tremor begynner ofte nokså brått, men kan også komme gradvis. Den kan starte etter en av de følgende situasjonene:
1. Etter en fysisk skade på eller smerte i en kroppsdel. Funksjonell tremor kan også være del av et komplekst regionalt smertesyndrom .
2. Etter tremor som skyldes medisinske årsaker, slik som
a) bivirkning av en medisin
b) en besvimelse med rykninger i kroppen
c) en infeksjon som har gitt feber og frostrier
3. Etter en har opplevd noe skremmende eller hatt et panikkanfall
4. Etter en episode med uvirkelighetsfølelse, som også kalles dissosiasjon og som kan komme uten at en har følelse av å være redd
5. En underliggende mild tremortilstand, slik som essensiell tremor, som har blitt forsterket på grunn av funksjonell tremor.
Det er vanligvis en nevrolog som stiller diagnosen funksjonell tremor. Det kan være spesielt vanskelig å stille diagnosen fordi det kreves bred kunnskap om mange, også sjeldne, sykdommer i nervesystemet som kan gi skjelvinger.
For å diagnostisere funksjonell tremor vil en nevrolog se etter:
1. Tremor som forbigående blir borte eller endrer rytme når bevegelsene kopieres av en arm eller et ben som fungerer normalt
2. Vanskeligheter med rytmiske bevegelser av arm eller et ben som ellers fungerer normalt
3. Tremor som i perioder blir borte
4. Varierende frekvens (hvor raske skjelvingene er varierer)
5. Tremor som blir mye verre når noen forsøker å holde armen eller benet ditt i ro.
Ofte opplever mennesker med funksjonelle lidelser og andre nevrologiske tilstander en type skjelving «inne i seg», som andre ikke kan se. Dette kalles også «indre tremor». Av og til kan det også være en mild tremor som det er vanskelig for andre å se.
Indre tremor kan føre til betydelig bekymring og det kan hjelpe noe å vite at også andre opplever det samme. Som for andre funksjonelle nevrologiske lidelser tror vi «volumknappen» som regulerer hjernens opplevelse av bevegelse og signaler fra kroppens innside har blitt skrudd til et for høyt nivå.
Det er ellers slik at helt lett skjelving i hendene er helt normalt når armene holdes utstrakt framover. Dette kalles fysiologisk tremor. Indre tremor kan hos noen oppstå fordi hjernen blir spesielt oppmerksom på slik normal skjelving og skjelvingene kan så over tid forsterkes.
En kan lese om behandling av funksjonell tremor under siden om behandling av skjelving og spasmer.
Det er veldig viktig at man føler diagnosen er korrekt. Hvis ikke vil en ofte få mindre nytte av behandlingsteknikkene som anbefales ved funksjonell tremor.
Hvis man er uenig i at funksjonell tremor er riktig diagnose bør en se på grunnlaget for at diagnosen ble stilt. Skjelvingene bør da ha trekk som beskrevet ovenfor ved funksjonell tremor. Hvis det er slik at skjelvingene passer godt med beskrivelsene er det veldig sannsynlig at diagnosen er korrekt.
Man trenger ellers ikke være stresset for å ha funksjonell tremor. Det er faktisk slik at funksjonell tremor er ofte mest uttalt når man er avslappet og ikke tenker på noe spesielt. Kanskje trodde man ikke på diagnosen fordi legen foreslo at skjelvingene var stress-relaterte? I så tilfelle kan det ha blitt en misforståelse. Vi vet at stress kan ha betydning for symptomene hos mange, men ikke alle med funksjonell tremor. Dermed har det ingen betydning for diagnosen om en har opplevd stress eller ikke.
Øvelsene som beskrives nedenfor må ofte gjøres mange ganger over tid og flere av dem vil kunne virke umulige eller vanskelige i begynnelsen. Men, det er slik at en er i ferd med å endre en av hjernens «vaner» og det er ikke nødvendigvis så enkelt.
1. Forsøk å legg til en frivillig skjelving «på toppen av» den skjelvingen som en opplever ved funksjonell tremor, for eksempel slik som en orkesterdirigent vifter med armene og hendene. Endre så til større og langsommere bevegelser, slik at armene og hendene til slutt står helt stille. Er det da en forbigående pause av funksjonell tremor? Fortsett med slik trening og se om det hjelper en til å få bedre kontroll over den skjelvende kroppsdelen.
2. Forsøk å «forstyrre» rytmen ved funksjonell tremor ved å gjøre en rytmisk bevegelse med en arm eller et ben som fungerer normalt. Be også gjerne en annen person om å gjøre en rytmisk bevegelse med for eksempel en arm eller hånd som en selv skal kopiere. Den andre personen bør her starte med en jevn rytme, men etter hvert kan rytmens hastighet vekselsvis økes og reduseres, slik at det blir vanskeligere å kopiere bevegelsene. Hvis skjelvingene ved den funksjonelle tremoren endrer seg i takt med bevegelsene som vennen lager, se da om stadig langsommere bevegelse hos den andre kan føre til at den funksjonelle tremoren tar en pause.
Se også gjerne på disse videoene som illustrerer øvelsene: video 1 og 2 .
Fra Roper et al. How to use the entrainment test in the diagnosis of functional tremor. Pract Neurol 2013;13:396-398.
3. Lær å stramme og avspenne muskler. Funksjonell tremor skyldes ofte at en samtidig strammer alle musklene i en arm eller et ben. Å lære seg en teknikk som kalles «progressiv muskelavspenning» kan bedre kontrollen over strammingen av muskler.
4. Gjør gjerne øvelsene foran et speil. Det kan hjelpe hjernen å lære seg hvor det går galt.
5. Hvis benet «hopper» når en sitter, tren på å holde foten flatt mot underlaget så lenge som mulig. Det kan føles rart når en gjør dette, men man minner faktisk hjernen på at dette er den normale stillingen. En kan også forsøke å trampe i gulvet med det normale benet og gjerne også kopiere en annens bevegelser som varierer. Å sitte i en annen stilling og å fordele vekten på annen måte kan også hjelpe.
Les mer på behandlingssidene om andre typer behandlinger som kan være aktuelle for deg. Funksjonell tremor kan, hos noen, være knyttet til angstplager.
Ikke sjeldent er det en sterk kobling mellom angstopplevelsen og skjelvingen. Man kan for eksempel uroe seg over hva andre vil tenke om en fordi man skjelver, man kan få angst for at skjelvingene skal begynne når en er sammen med andre og man kan bli redd for at skjelvingene skal være sjenerende.
Det er også slik at mange mennesker med funksjonell tremor er uten angstplager. Men, dersom man også plages av angst vil det ofte være hensiktsmessig å få hjelp til å kontrollere dette.
Enkelte pasienter opplever at episoder med skjelvinger fjerner en ubehagelig følelse av anspenthet og ørhet som har bygget seg opp. De ønsker ikke at skjelvingene skal komme tilbake, men ser at episoder med skjelvinger kan redusere ubehaget. Hvis man opplever dette kan det være hensiktsmessig å ta det opp med helsepersonellet som hjelper deg med behandlingen av tremor.
Noen ganger kan hypnose ha god effekt på funksjonell tremor og i slike tilfeller er selvhypnose, hvor en hypnotiserer seg selv, et behandlingsalternativ.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
