NYTT JULI 2021: Internasjonale konsensusanbefalinger for tale- og språkbehandling: klikk her.
De vanligste funksjonelle tale og svelg symptomer er:
Utydelig tale (dysartri) kan noen ganger bare være den normal talen til en person, men andre ganger er det ikke det. Det kan høres ut som om du er full selv om du ikke har drukket noe alkohol. Hvis det blir verre når du er sliten vurderer ofte nevrologer diagnosen myastenia gravis, men dette kan også være et funksjonelt symptom.
Man kan begynne å stamme selv om man aldri har gjort det før. Talen kan bli nølende, ofte med opphold i midten av ordene i stedet for i slutten av ordene. Det kan være en stopp/nøling i begynnelsen av hvert eneste ord. Alternativt kan det være en “telegram”-lignende tale der ord som “og” eller “er,” er borte fra setningen.
Dette er i grunnen mer et “tenke” (kognitivt)-symptom enn et talesymptom.
Du kan oppleve at:
● Du leter etter et ord som ikke vil dukke opp
● Du blander ord i en setning
● Ord kommer ut feil eller har ingen mening
Dette kan høres ut som den typen tale man har når man har en sår hals (laryngitt), men er ikke forårsaket av noen halsbetennelse (eller noe annet galt på stemmebåndene) og varer også mye lenger. Dette er ofte kalt funksjonell dysfoni. Man blir da ofte henvist til en øre-nese-hals-doktor for å sikre at man har vurdert slike årsaker. Disse symptomene kan komme og gå og noen ganger og kan også utløses av en halsbetennelse, men stemmebåndene har “glemt å jobbe” slik de skal etter at viruset er borte.
Hos noen kan talen bli helt borte, det kalles funksjonell afoni. Hos enkelte kan det da være lettere å snakke i noen situasjoner enn i andre.
Et annet sjeldent funksjonelt taleproblem blir kalt utenlandsk aksent-syndrom. Dette kan forårsakes av forskjellige nevrologiske tilstander, men kan også være et funksjonelt nevrologisk symptom. Det finnes lukkede engelskspråklige facebookgrupper drevet av pasienter med dette problemet, se evt linker på de engelske sidene. Det finnes også en nettside om utenlandsk aksent-syndrom drevet av professor Willian Katz ved University of Texas.
Det vanligste hvis en person med FNL har relaterte svelgevansker er at man opplever en følelse av at noe sitter fast øverst i halsen. Dette kan skje selv om man ikke er i ferd med å svelge noe, men det kan også gjøre svelgingen vanskelig. Dette symptomet kalles ofte globus. Svelgvansker blir vanligvis først undersøkt av en øre-nese-halsspesialist (ØNH) for å avklare om det er en tilgrunnleggende årsak. Mennesker med globus har ofte også sure oppstøt som kan være nyttig å behandle, men det er ikke hele årsaken til problemet.
Det er mange årsaker til hoste. Funksjonell hoste kan være en høy “gjøende“ hoste eller en irritabel “overfølsom” hoste. Hoste blir vanligvis først undersøkt av en lungelege for å avklare om dette skyldes en annen luftveisrelatert sykdom.
Ved denne type tale- og svelgevansker er alle delene av nervesystemet som styrer tale og svelg i orden, men de virker bare ikke helt i visse situasjoner.
Legen kommer fram til diagnosen etter gjennomgang av symptomer og
undersøkelser av deg. Diagnosen er basert på tilstedeværelsen av typiske symptomer og funn ved undersøkelsen som bare er tilstede ved funksjonelle sykdommer. Normale røntgenundersøkelser og tester er til hjelp for diagnosen men selve diagnosen gjøres vanligvis av en nevrolog, ØNH-lege ved funksjonell dysfoni; eller lungelege hvis symptomet er hoste.
Psykomotoriske fysioterapeuter har spesialkompetanse på hvordan pust og
ubevisste muskelstramninger kan gi FNL-symptomer og er ofte med i den
diagnostiske prosessen. Det kan også logopeder som har spesiell kompetanse i undersøkelse av tale og svelg være.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.