Svimmelhet er et vanlig nevrologisk symptom som kan ha en rekke ulike årsaker – migrene, sykdomstilstander i det indre øre (i balanseorganet, som krystallsyke/BPPV eller labyrintitt) – eller medisinbivirkninger.
Svimmelhet som ledd i en funksjonell lidelse er også ganske vanlig og sees hos inntil 20% av pasientene som oppsøker spesialist for svimmelhet. Slik svimmelhet kalles
Andre betegnelser er visuell vertigo, fobisk postural vertigo, funksjonell svimmelhet, kronisk subjektiv svimmelhet eller rom-og bevegelses-ubehag.
PPPS har nylig blitt definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som:
Her er en typisk pasienthistorie:
Klara er en 24 år gammel kvinne som har hatt vedvarende plager med svimmelhet de siste to årene. Hun hadde først en sykdomsepisode da alt gikk helt rundt for henne (vertigo), og hun følte seg syk og kom seg knapt ut av sengen på en uke. Legen ga henne diagnosen viral labyrintitt, dette er en virusinfeksjon i indre øre som medfører svimmelhet og vanligvis bedres i løpet av en uke eller to.
Etter hvert som hun ble bedre, forandret svimmelheten seg til en mer uspesifikk følelse av å være svimmel eller ør som hun syntes det var veldig vanskelig å beskrive for andre. Det var ikke lenger slik at det gikk rundt og rundt. Hun sa hun følte seg «lett i hodet», som om hun svaiet og hadde en følelse av bevegelse mest når hun stod og gikk, men hun hadde også merket den når hun lå til sengs om natten.
Av og til følte hun seg helt utenfor seg selv, som om hun fløt omkring og andre mennesker virket som de var langt borte. Dette opplevde hun svært skremmende.
Hun merket også at hun var blitt veldig var/følsom for om noe beveget seg i omgivelsene mens hun selv stod stille. Det var svært vanskelig for henne å bruke en PC eller å være i omgivelser med mange sanseinntrykk som for eksempel kjøpesentre. Hun tenkte ofte på muligheten for å kunne falle. Hun hadde bare falt én gang, men syntes det hadde vært nære på flere ganger.
Tanken på at det ville være flaut å falle ute blant folk gjorde henne engstelig og medførte at hun unngikk situasjoner med mye folk og i det hele tatt å være utenfor hjemmet.
Etter hvert hadde hun merket at svimmelheten begynte å ta over hele tilværelsen for henne. I begynnelsen hadde hun vært redd for at hun kunne ha en alvorlig sykdomstilstand og søkte mye på internett. Hun oppsøkte lege som gjennomførte grundige balansetester og fikk tatt MR-bilde av hjernen. Alt var helt normalt.
Selv om hun etter hvert falt til ro med at det ikke feilte henne noe farlig, syntes hun det var veldig vanskelig å leve med symptomene. Hun utviklet symptomer som tretthet/fatigue og konsentrasjonsvansker og var i perioder sykmeldt. Det hele ble forverret ved at hun hadde migrenanfall med samtidig økning av svimmelhetsplager. Hun hadde iblant slike anfall.
Hun følte seg nå helt i villrede. Hva var årsaken til svimmelheten, hvorfor kunne ingen fortelle henne hva som var galt og hvordan hun kunne bli bedre?
Klaras historie er veldig typisk. Hun hadde først en episode med viral labyrintitt («virus på balansenerven») som medførte at balansesystemet hennes «kom i ulage». Hos andre kan lignende plager i stedet oppstå i etterkant av migrene eller en mindre hodeskade.
Enhver slik bakenforliggende og utløsende årsak påvirker de normale prosessene som hjernen din benytter for å unngå at du føler deg svimmel. Våre hjerner jobber faktisk kontinuerlig med dette.
Hodet, kroppen og øynene kan bevege seg helt uavhengig av hverandre. Likevel er hjernen i stand til å håndtere dette slik at de fleste av oss ikke merker noe unormalt når det gjelder bevegelse.
Hjernen klarer dette ved hjelp av en veldig kompleks prosess der den bruker informasjon fra både indre øre, bena og synet. Hjerneforskere oppdager fortsatt nye detaljer om disse prosessene. Egentlig er det fantastisk at det ikke går galt oftere!
Hvis du ønsker å lese mer om PPPS er dette en lenke til en artikkel skrevet for nevrologer om temaet (på engelsk):
https://pn.bmj.com/content/practneurol/18/1/5.full.pdf
Det som skjer ved PPPS er at hjernens normale «filtre» som hjernen bruker til å undertrykke opplevelser av bevegelse ikke virker normalt. Istedenfor at den klarer å balansere all informasjon og gi deg en behagelig, jevn følelse når du beveger deg, kan en person med PPPS få en opplevelse av bevegelse som de vanligvis ikke skulle kjenne.
Fordi dette merkes veldig godt av dem som plages med det, begynner de etter hvert å lure på hva dette er. Men å tenke på svimmelheten eller bekymre seg for den «skrur opp volumet» av plagene ytterligere. En ond sirkel utvikler seg, som er forsøkt illustrert i bildet nedenfor.
Som ved alle funksjonelle lidelser er det ikke slik at denne svimmelheten «bare sitter i hodet». Pasienter kan ikke bare skru den av. Etter en stund blir den en konstant påtrengende følelse, litt som balanseapparatets parallell til øresus.
Ved PPPS leder det ene gjerne til det neste. En vedvarende følelse av svimmelhet vil høyst forståelig ofte forårsake uro og angst. Angst omkring svimmelhet er ofte knyttet til tanker om årsak, såkalt helseangst, men hvis ingen forteller deg hva som er galt er dette egentlig ikke det samme. Helseangst er når noen ikke kan stoppe å bekymre seg for er alvorlig sykdom selv om de delvis vet at en slik frykt er irrasjonell.
(Bilde: PPPS er ofte assosiert med ubehag for omgivelser med mønstrete overflater. )
Angst og uro ved PPPS kan også være knyttet til bekymring for å falle eller konsekvensene av å falle (slik som at det er flaut). Ikke alle med PPPS plages med angst eller uro, men det er vanlig. Hjernens baner for svimmelhet og angst viser seg å være nokså like.
Angst er veldig slitsomt for hjernen. Fatigue/tretthet er vanlig ved PPPS.
Ofte kan følelsen av tretthet og svimmelhet smelte sammen med en «bomulls»-følelse som noen kan beskrive som «hjernetåke». Dårlig konsentrasjonsevne kan være en del av dette symptombildet.
Mennesker med PPPS blir sensitive ikke bare for sin egen bevegelse, men også for ting som beveger seg i omgivelsene. Dette har blitt kalt for visuell vertigo. De kan oppleve intenst ubehag på steder som kjøpesentre eller på offentlig transport eller ved mønstrete overflater. Dette ubehaget kan medføre unngåelse av disse stedene og en følelse av angst, uro eller frykt når de blir presset inn i slike situasjoner.
En annen konsekvens av PPPS kan være dissosiasjon. Dette er beskrevet mer i detalj på sin egen side, men det er en følelse av å være helt utenfor seg selv, «spaced out». Noen ganger beskrives dette som å være frakoblet eller flytende. Pasienter med PPPS kan føle at de går på svamper/puter eller at føttene deres kjennes «svampete». Det finnes forskjellige årsaker til dette symptomet, men PPPS er en av dem.
Nakkebevegelser kan utløse en følelse av svimmelhet hos noen mennesker med PPPS (og også andre balanseproblemer). Hvis du unngår nakkebevegelser over lengre tid kan du ende opp med en stiv, smertefull nakke eller hodepine. Hodepine som forverres med svimmelhet bidrar bare til å gjøre alt verre.
PPPS er et problem med økt følsomhet for bevegelse. Problemer med økt lys- og lydfølsomhet eller til og med kvalme pga økt følsomhet for lukt, er vanligere hos pasienter med PPPS enn hos andre. PPPS kan også være et ledd i et kronisk tretthetssyndrom.
Spesifikk behandling av PPPS tar tid og det finnes ingen «quick fix», men betydelig bedring er absolutt mulig selv etter måneder og år med symptomer. Behandlingsingredienser inkluderer:
Matthew Whalley, psykolog fra Berkshire i England, og Debbie Cane fra Manchester Centre for Audiology har publisert en virkelig nyttig guide til psykologisk behandling ved PPPS. Hvis du er en pasient eller terapeut som ønsker mer informasjon om dette kan guiden være veldig nyttig å lese.
Å oppsøke psykolog betyr ikke alle dine symptomer «bare sitter i hodet». Se på dette diagrammet igjen og tenk over hvordan ulike elementer kan forandres av behandlingsformene beskrevet ovenfor.
Svimmelhet er veldig vanskelig å beskrive for andre, inkludert for leger.
Jeg har lagt til følgende avsnitt for å hjelpe pasienter med å fortelle bedre om sin svimmelhet med leger. De fleste med PPPS har en blanding av flere typer svimmelhet og det kan hjelpe å tenke over hvordan man beskriver plagene.
En enkel måte å dele opp svimmelhetssymptomer er som følgende
1. Følelse av å være lett i hodet som om du holder på å besvime (nærsynkope) – hvis du noensinne har besvimt vil du vite hva dette er! Hvis ikke kan det være en ny følelse for deg. Typisk skjer dette når man står oppreist eller hvis man nettopp har reist seg opp. Det er en følelse av å være lett i hodet, noen ganger med samtidig lyder fra ørene, svekket syn og ofte kvalme. Leger kaller denne følelsen nærsynkope. Når noen faktisk mister bevisstheten kaller de det synkope eller besvimelse.
Årsaker til dette inkluderer å reise seg opp for raskt, smertefulle stimuli (som å ta en blodprøve eller være hos tannlegen). Det er mer sannsynlig at det skjer om det er varmt eller mens man spiser. Menn er spesielt tilbøyelige til dette hvis de later vannet i stående stilling (spesielt midt på natten).
En opplevelse av å holde på å besvime kan også skje når man hyperventilerer. Dette kan skje under panikkanfall men også være et mer langvarig symptom knyttet til å puste for raskt eller dypt. Dette kalles vanligvis hyperventilasjon (LINK).
Nærsynkope er ikke et funksjonelt symptom, men det er verd å kjenne til det ettersom nærsynkope kan trigge andre funksjonelle symptomer.
2. En følelse av bevegelse (vertigo). Dette er når man beskriver en opplevelse av å bevege seg selv om man er i ro. Bevegelsen kan være enten roterende eller som gynging i en båt. Det medisinske begrepet for dette er vertigo.
Vertigo kan ha en rekke årsaker. De vanligste er knyttet til problemer med de delene av øret som kontrollerer balansen. Disse kalles semisirkulære kanaler. Vi har ett sett av slike kanaler i hvert øre. Det er ganske vanlig at små «steiner»/»krystaller»/otolitter kan begynne å bevege seg i disse kanalene. Dette gir symptomer som kalles BPPV (benign paroksysmal posisjonell vertigo) eller krystallsyke.
Migrene kan også forårsake vertigo.
Vertigo er ikke et funksjonelt symptom, men som ved nærsynkope er kjennskap til det verdifullt. Noen pasienter utvikler vertigo som i neste omgang trigger funksjonelle symptomer.
Ofte kan det utvikle seg en kombinasjon av nakkesmerter, hodepine og svimmelhet som kan ha startet med vertigo men fortsatt er til stede etter at selve vertigoen er borte. Se nedenfor.
3. Dissosiasjon (føle seg utenfor seg selv, spaced out). Dette kan være dissosiasjon, en følelse av at du er langt bort eller adskilt fra enten omgivelsene eller kroppen din. Dette er beskrevet i detalj på siden om dissosiasjon på denne nettsiden.
Pasienter med svimmelhet kan ha en eller flere av disse typene svimmelhet. Noen ganger kan pasienter, spesielt de med fatigue/tretthet, beskrive enda mer vage symptomer som «hjernetåke» eller «bomull i hodet».
4. En kroppslig opplevelse av ustødighet (dysekvilibrium). Dette er en følelse som noen ganger sammenlignes med å være på skøyter. Det er ikke så mye en følesle av svimmelhet i hodet, men mer en generell følelse av ustødighet som om man vakler og kanskje kan falle.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
