…Under anfallet mister du kontrollen over kroppen din. Målet med behandlingen er å finne strategier for å få tilbake kontrollen …
Når man tenker på hvor vanlige funksjonelle anfall er, er det overraskende hvor lite forskning som er gjort på hva slags behandling som fungerer for pasienter med funksjonelle anfall.
De siste årene har det dog vært en liten bedring på dette området. Dette avsnittet er basert både på denne forskningen og på dette nettstedets forfattere sine egne erfaringer med å behandle mange hundre pasienter med funksjonelle anfall.
Hvis du ennå ikke har lest det, bør du lese disse kapitlene før du leser videre:
Det er veldig viktig å forstå at denne typen anfall er vanlige og betyr ikke at du er sprø eller unormal. Anfallene fører ikke til alvorlige fysiske skader og kan behandles uten bruk av medisiner.
Det er helt essensielt at du føler at legen har undersøkt deg grundig og at diagnosen du har fått er riktig.
Hvis legen din henviser deg til psykolog eller psykiater, kan det hende at du lurer på hvorfor. Du kan lese dette kapittelet for å forstå det bedre.
De fleste pasienter med funksjonelle anfall har varselsymptomer som kommer før selve anfallet. Det er ikke alltid tilstede og noen ganger varer det veldig kort; kun få sekunder.
Noen pasienter har varselsymptomer, men klarer ikke å huske det når anfallet er over. Noen ganger har en venn eller slektning som har sett anfallet lagt merke til varselsymptomet i starten av anfallet.
Det er noen pasienter som aldri har varselsymptomer og som derfor heller ikke klarer å finne dem.
Det å lære å gjenkjenne disse varselsymptomene kan være en nøkkelfaktor når man skal lære å få kontroll over anfallene.
Under anfallet mister du kontrollen over kroppen din. Målet for behandlingen er at du skal finne ulike strategier for å få denne kontrollen tilbake. Her følger en liste over vanlige symptomer som pasienter har oppgitt som varsels symptom i mange ulike forskningsstudier :
Alt dette er symptomer på ‘fight or flight’ slik man har ved en adrenalinstorm. Dette ses også når man har et panikkanfall. Disse symptomene viser at nervesystemet er i “rød beredskap”.
Det er også vist i forskningsstudier at mennesker med funksjonelle anfall ofte utvikler frykt for å gå ut alene, eller frykt for å være i en stor forsamling, der flukt er vanskelig. Det skjer ofte fordi pasienten frykter skammen eller oppstyret som følger på grunn av anfallet.
Pasienter med funksjonelle anfall er ofte bekymret for konsekvensene av anfallene. «Kanskje jeg ikke overlever et anfall?» Kanskje jeg blir lam eller funksjonshemmet, eller ødelagt på noen måte»
Noen ganger er det funksjonelle anfallet kroppens måte å bli kvitt den fryktelige følelsen man har i varslingsfasen. Det betyr ikke at man selv velger å falle ut og få anfall, men anfallet får i hvert fall slutt på de ubehagelige varselsymptomene. Slik kan man etablere at mønster med gjentatte anfall.
Så spør du sikkert; «Hvordan kan alt dette hjelpe meg?»
Hvis du klarer å gjenkjenne varselsymptomene, selv om de bare varer noen få sekunder, kan du over tid kunne lære deg å kontrollere dem tilstrekkelig til å klare å unngå å få anfall og på den måten gjenoppta kontrollen over din egen situasjon.
Så, på hvilken måte kan du forsøke å gripe inn når du merker et varsels symptom?
1. Ikke bli redd! – kjenn etter om du allerede føler deg redd eller oppjaget når du får varselsymptomene?
Dette kan være noen av tankene du har:
“Kommer jeg til å skade meg?”
“Mister jeg kontrollen?”
“Kommer dette til å bli fryktelig pinlig eller flaut?”
“Er det epilepsi?”
“Kommer jeg til å dø under anfallet?”
Det finnes svar på alle disse spørsmålene som ikke er så ille som du tenker.
“Kommer jeg til å skade meg?” ……………………………………..Det er mulig, blåmerker og kuler er vanlig og det hender også at man kan brekke noe, men det skjer veldig sjelden. Leger som jobber på dette området ser ikke pasienter med livstruende skader. Det er deler av deg som er våken under anfallet, selv om du ikke kan huske noe etterpå. Denne delen av deg vil forhindre at en veldig alvorlig skade inntrer med deg (eller med andre, for eksempel en baby). Man har ikke noen absolutt garanti for dette fordi en meget liten andel av pasientene viser seg å drive selvskading under anfallet uten at de er klar over det.
“Mister jeg kontrollen?” ……………………………………………Nei, du mister kun kontrollen et kort øyeblikk, men du er ikke blitt gal eller sprø
“Kommer dette til å bli fryktelig pinlig eller flaut?”…………………….Kanskje litt, men er det virkelig verdt å unngå å gjøre alle de tingene du liker å gjøre på grunn av det?
“Er det epilepsi?”………………………………………….Nei – hvis du fortsatt er i tvil, så snakk med legen din
“Kommer jeg til å dø under anfallet?………………………..Nei, det har aldri skjedd
2. Prøv å distrahere deg selv
Varselsymptomene kan “flomme over deg” og det kan være vanskelig å fokusere på noe annet, men prøv det likevel. I de få sekundene før anfallet kommer kan tankene dine være helt overveldet av de fysiske sanseopplevelsene du kjenner i kroppen. Hvis du kan trene deg opp til å fokusere på noe annet og distrahere deg selv, kan det hjelpe deg. Her er noen eksempler på hva du kan gjøre:
• Regning: Trekk 7 fra 100 mange ganger etter hverandre, “100, 93, 86, 79 osv” eller trekk fra 4 “100,96,92 osv”
• Plukk opp et blad eller en avis å begynn å lese
• Snakk med noen
• Prøv å spille et spill på pc eller telefon
• Syng en sang du liker godt
Denne typen teknikker kan du trene på sammen med en psykolog. Samme typen teknikker kan også brukes til å stoppe panikkanfall. Panikkanfall og funksjonelle anfall er ikke to navn på same sykdom. Det er to forskjellige sykdommer, men de har likevel en del fellestrekk, som om de var fetter og kusine.
Her beskriver vi (for deg som leser engelsk) en annen teknikk som er utviklet spesielt for pasienter med funksjonelle anfall av forskere i Sheffield. Teknikken kalles for “Sensory Grounding”, eller “sensorisk jording” (figuren vises etter tillatelse fra Stephanie Howlett and Markus Reuber, University of Sheffield).
Det er mer informasjon om panikkanfall på dette nettstedet. Se kapittelet om bekymringer og angst.
Her er en engelsk video som er laget av Dr Courtney Raspin som beskriver teknikken “sensory grounding”.
3. Få folk rundt deg til roe seg ned
Det kan være et problem at mennesker som er rundt deg blir veldig stresset og redde på dine vegne. De kan også ha nytte av å lese disse nettsidene. Det kan hjelpe deg også. Selv om du ikke klarer å huske anfallene, så er altså deler av deg våken under anfallet og hvis folk rundt deg er veldig engstelige og stresset, kan det føre til at du blir verre.
Menneskene rundt deg bør være rolige og trøstende. De bør passe på at du har nok plass rundt deg så du ikke skader deg eller ødelegger noe. De skal ikke putte noe i munnen din. De bør sitte sammen med deg til anfallet er over og hjelpe deg med å komme tilbake igjen når anfallet er over. Du kan noen ganger fortsette med det du holdt på med før anfallet, etter at anfallet har gått over, slik som å fortsette å jobbe eller å studere.
De følgende punktene indikerer at disse teknikkene begynner å virke og bedre plagene dine:
Pasienter med funksjonelle anfall er ofte veldig forundret over den tilsynelatende tilfeldige forekomsten av anfallene.
De føler ofte at anfallene kommer fullstendig tilfeldig, men noen ganger kommer nok anfallene mindre tilfeldig enn man forestiller seg. Det vanligste situasjonene der funksjonelle anfall kommer er:
Du kan få mange flere tips i denne boka (på engelsk) skrevet av Professor Markus Reuber, som er nevrolog i Sheffield og ekspert på funksjonelle nevrologiske sykdommer.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.