Denne siden er skrevet sammen med kolleger som er listet mot slutten. Spesiell takk til Tammy Hedderley, Isobel Heyman og Christos Ganos.
Tics er en type repeterende bevegelse eller lyd som kan sees ved forskjellige tilstander, inkludert Tourettes syndrom. Tics kan også forekomme som ledd i en funksjonell nevrologisk lidelse, eller FNL, og de kalles da «funksjonelle tics». Personer med Tourettes syndrom kan også utvikle funksjonelle tics.
Tics er definert som plutselige, raske, tilbakevendende bevegelser eller lyder og som ikke er rytmiske. Tics kalles ofte komplekse hvis de omfatter mer enn en enkelt bevegelse og de kan involvere en kombinasjon av forskjellige bevegelser eller lyder.
Denne siden har som mål å gi deg en introduksjon til funksjonelle tics som kan hjelpe deg og din behandler med å tilnærme dere problemet bedre. Det er ikke en side om Tourettes syndrom, men vi vil diskutere overlappet med Tourettes.
Det er mange likhetstrekk mellom symptomer og behandling for funksjonelle tics og tics knyttet til andre tilstander (som Tourettes syndrom), men noen viktige forskjeller også.
I tidlig barndom, ved 4-5-årsalder, er subtile tics nokså vanlig. I en typisk barneskole med 400 elever vil gjerne 10-20 elever ha tics i en eller annen form. Ettersom barna vokser, bedres evt. tics naturlig og antall elever i ungdomsskolen med tics vil være lavere og omkring 1 %. Tourettes syndrom er en tilstand som oppstår i tidlig barndom. Debuttidspunktet er en av hovedforskjellene sammenlignet med funksjonelle tics som vanligvis oppstår etter 10-11-års alder og kan debutere i voksen alder også.
Funksjonelle tics er en type funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). FNL beskrives i mer detalj ved dette nettstedet. FNL beskriver i store trekk en forstyrrelse i bevegelse og sansing hvor det spesielt er problemer med frivillig, men ikke automatisert, bevegelse.
Tabellen nedenfor beskriver de viktigste kliniske kjennetegn som leger bruker for å diagnostisere funksjonelle tics, og sammenligner disse med de tics som vanligvis sees ved Tourettes syndrom. Noen ganger er det hele mer komplisert enn som så fordi en person kan ha både Tourettes OG funksjonelle tics. Det er vanligvis viktig å forsøke å finne ut hvorvidt hovedplagen er funksjonelle tics, Tourettes syndrom, eller en blanding, siden behandling og forklaringer kan være ulike. For eksempel: medisiner som iblant brukes for Tourettes syndrom hjelper ikke alltid ved funksjonelle tics. Hos barn og ungdom er en blanding litt mer vanlig, mens hos voksne er det vanligere med funksjonelle tics uten Tourettes syndrom.
«Tic-anfall» henviser til kontinuerlige tics og sees spesielt hos unge mennesker med en blanding av Tourettes syndrom og funksjonelle tics. Du kan leser mer på Tourette Action-nettstedet.
| Funksjonelle tics | Begge | Tourettes syndrom |
| Starter i tenår eller voksen alder | Angst | Starter i barndom |
| Oftere kvinner | Kan forverres av stress | Oftere menn |
| Tics kan iblant forstyrre vanlige handlinger | OCD(tvang), ADHD og autismespektertrekk kan forekomme | Tics forstyrrer vanligvis ikke normale handlinger |
| Tics kan ofte ikke undertrykkes i det hele tatt | Vokale tics kan inkludere repeterende ord eller roping | Tics kan vanligvis undertrykkes i noen få sekunder* |
| Mindre hyppig med «urge» eller «trang» før en tic | Kan profittere på psykologisk behandling | Nesten alltid en «urge» eller «trang» før en tic* |
| Andre FNL-symptomer | Kan profittere på medisiner mot tics | |
| Medisinering hjelper ikke |
* Gjelder barn over 8 år.
Som du kan se av tabellen, er det ikke lett å stille diagnosen funksjonelle tics. Det kreves vanligvis en lege som er godt kjent med både Tourettes syndrom og andre årsaker til tics. Både FNL og Tourettes syndrom er lidelser knyttet til viljestyrt bevegelse, og begge kan endres av distraksjon eller suggesjon. Som for de fleste typer FNL, er diagnosen basert på en kombinasjon av typiske kjennetegn.
Sara er 13 år og interessert i dans, kunst og drama. De siste 4 ukene har hun plutselig fått hemmende kontinuerlige motoriske tics i armene og bena. De har vært knyttet til skrikende lyder og dyrelyder og også en tendens til å banne mot den yngre søsteren og slå rundt seg tilsynelatende ukontrollert. Disse opplevelsene har vært veldig opprørende for henne og hun har vært på akuttmottaket noen få ganger men ingen har sett ut til å vite hva som kan gjøres. Hun har følt seg flau over å snakke med vennene sine.
Sara har en yngre bror på 5 år med en autismespekterdiagnose. Hun beskriver seg selv som sjenert og sosialt engstelig og hennes foreldre sier hun er «perfeksjonist».
Ticsene har medført at hun ikke har vært på skolen og hun har tilbragt mye tid alene på rommet sitt. Hun har brukt tid på sosiale medier og pga symptomene. Hun har slått opp på nettsteder om Tourettes. Nylig torde hun å lage en TikTok-video om sin erfaring. Hun har en onkel med noen tics og OCD (tvangslidelse).
Om man ser tilbake til oppveksten hennes, hadde Sara noen svært beskjedne tics da hun var omkring 5 år gammel, men alle trodde de hadde forsvunnet og ingen hadde lagt merke til noe på mange år på.
I Saras tilfelle hadde ticsene kjennetegn som i hovedsak er typisk for funksjonelle tics. De opptrådte spesielt i armene og kroppen. Hun kunne ikke «undertrykke» dem, selv i noen få sekunder, og hun hadde ikke den vanlige «varsel»-trangen som personer med Tourettes syndrom har. Det faktum at de hadde startet plutselig og alvorlig i en alder av 13 var også typisk for funksjonelle tics og ikke for Tourettes syndrom.
Saras leger trodde det var sannsynlig at hun hadde hatt milde tics som barn og at dette hadde gjort henne sårbar for å utvikler funksjonelle tics.
Under behandling kom det fram at endel ting på skolen hadde vært stressende, bl.a. i form av gruppepress og at Sara kunne få panikk ved tanken på skolearbeidet til tross for at hun var veldig skoleflink.
Sara fikk psykologisk behandling som hjalp henne med å snakke om følelsene sine og håndtere bekymring og angst. Hun lærte også teknikker som hjalp henne med å flytte fokus bort fra kroppen når ticsene var ille. Over tid bidro dette til mindre plager og at hun kunne komme tilbake på skolen. Hun kunne fortsatt få enkelte tics iblant, men dette var håndterbart.
Det har vært økende oppmerksomhet omkring funksjonelle tics de siste årene. Nå har flere grupper fra hele verden publisert om sine erfaringer med å diagnostisere og å behandle funksjonelle tics, men vi lærer fortsatt om dem og hvordan vi best skal behandle dem.
Du kan se i forskningsartiklene nedenfor at leger noen ganger har brukt begrepet «psykogene» tics. Dette oppfattes nå uheldig ettersom forskere innen FNL har skjønt at det dreier seg om en tilstand i hjernen (nevrologi) så vel som i sinnet (psykologi).
Gjennom 2020 og 2021 har en rekke leger som spesialiserer seg innen tics merket seg at et økende antall mennesker, spesielt tenåringer, har funksjonelle tics. Det er ikke klart hvorfor det er slik. Det kan skyldes at det har vært en stressende tid for mange mennesker. Det er ingen holdepunkter for at det er direkte knyttet til covid-infeksjon eller vaksiner.
Ved FNL ser det ut til at hjernens oppmerksomhetsfokus ufrivillig rettes mot kroppen. Denne endringen av oppmerksomheten synes å kunne sette i gang unormale bevegelser (som funksjonelle tics) og også gjøre det vanskeligere for en person å utføre de bevegelsene han eller hun faktisk ønsker å utføre (personer med funksjonelle tics kan oppleve en midlertidig blokkering av frivillig bevegelse). Noen ganger kan endringen av oppmerksomheten øke oppmerksomheten om indre sansefornemmelser eller bekymringer. Tanker om å oppleve tics kan utløse eller opprettholde episodene. Klinisk erfaring tilsier at personer med funksjonelle tics kan bli mer sårbare for tics hvis de tilbringer mye tid med å se andre som har tics. Tourettes syndrom, derimot, kan ikke utløses av å se andre mennesker med tics. Denne forskjellen har fått noen leger til å lure på om eksponering for tics på sosiale medier kan medføre en utilsiktet økning av tics hos de som utsettes for slik eksponering.
På kvelden ved sengetid er det mange som har rykkvise bevegelser i det de sovner inn. Dette kan også bidra til å forme baner i hjernen som kan føre til funksjonelle tics.
Stress og psykologiske mekanismer kan være av betydning, men funksjonelle tics involverer hjernen også. De som har slike plager kan ikke bare «gå inn i» sin egen hjerne og slå dem av.
Sosiale medier har hjulpet mennesker med ulike funksjonsvansker, inkludert tics, med å kunne dele erfaringer. Noen med funksjonelle tics vil ikke nødvendigvis se på ticsene som et problem; hvis for eksempel alle hadde tics, ville det ikke plage dem. Her kommer vi inn på viktige temaer omkring individuelle forskjeller mellom mennesker. Talspersoner for pasienter med andre «tilstander», som autisme eller hørselstap, har bidratt til at den generelle befolkningen anerkjenner at det at noe er annerledes ikke nødvendigvis betyr at det trenger «behandling».
Likevel vil funksjonelle tics for de fleste oppleves som belastende, særlig når de kommer som lyn fra klar himmel, og da er det riktig å tenke på behandling.
1. Forstå hva som er galt
Som med alle former for FNL er det svært viktig at du møter en helsearbeider som hjelper deg med å forklare hvorfor de tror du har funksjonelle tics, og hvorvidt de i ditt tilfelle opptrer isolert, eller sammen med Tourettes syndrom.
2. «Tilbaketrene» hjernen.
Behandlingen av funksjonelle tics ligner behandlingen for andre typer FNL. Den involverer å gjenkjenne at det er mønstre i hjernen som har «satt seg fast» og å finne fram til teknikker, enten ved bruk av psykologisk behandling eller fysikalsk behandling, til å «løsne» disse fastlåste mønstrene.
Psykologisk behandling (psykoterapi)
Psykoterapi for funksjonelle tics må skreddersys til den enkelte. Det finnes ikke forskningsstudier som kan hjelpe oss med å vite nøyaktig hva som er den beste og mest effektive behandlingen for funksjonelle tics. Kognitiv adferdsterapi inkluderer opplæring, å forstå symptomer knyttet til både kropp og sinn (som angst), endre din og andres adferd knyttet til tics, og gradvis økning av aktivitetsnivå til tross for tics.
Andre psykoterapiformer, som fokuserer mer på å forstå hvordan personlige erfaringer endrer måten du forholder deg til egne følelser og andre mennesker (kalt interpersonlig eller psykodynamisk psykoterapi) kan også være nyttig, spesielt for voksne.
Nyttige elementer i psykoterapi inkluderer:
1. Hjelpe andre med å avlede oppmerksomheten bort fra tics. Ved nyoppståtte tics, er de ikke skremmende bare for den det gjelder, de kan også være skremmende for alle andre, som familiemedlemmer og venner. Hjelp dine venner og familie til å bli mindre skremt av symptomene. På den måten vil de ikke trenge å spørre deg om du har det ok hver gang du har tics. Lignende råd gis til de som har Tourettes syndrom.
2. Rett oppmerksomheten mot den ytre verden og bort fra kroppens fornemmelser. Teknikker som «sensorisk grunning» («sensory grounding») kan benyttes ved FNL når det oppstår anfall. Dette er en teknikk hvor du lærer å fokusere på noe i omgivelsene heller enn noe i din egen kropp. Dette kan være noe du berører, ser, eller hører. Med øvelse kan sensorisk grunning brukes for å lede oppmerksomheten bort fra kroppen og dette kan igjen bedre funksjonelle tics.
3. Begrens tiden på tic-relaterte sosiale medier om dette er relevant. Det er godt å vite at det finnes andre mennesker der ute som har det samme som deg, men hvis du brukt mye tid på å se andre snakke om sine tics, vil vi råde deg til å begrense tiden du bruker på dette.
4. Identifiser triggere eller stress om det er til stede. En viktig del av vurderingen og behandlingen er å identifisere evt. stressfaktorer. Familie, lærere, terapeuter og andre kan være i stand til å hjelpe med å modifisere evt. stressfaktorer (eksempelvis skole/jobb-stress eller vansker med vennskapsrelasjoner). Det kan også være viktig å lære mer om hvordan du forholder deg til egne følelser og til andre mennesker, spesielt under påvirkning av stress.
5. Behandling av psykiske plager hvis dette foreligger. Studier viser at omkring 50 % av mennesker med FNL også har psykiske lidelser som angst og depresjon, som jo kan behandles. Det er nyttig å undersøke grundig om slike plager foreligger og i så tilfelle vurdere spesifikk behandling for disse, parallelt med behandlingen for funksjonelle tics.
Fysioterapi:
Noen mennesker responderer på å bli lært spesielle bevegelser som en måte å fokusere oppmerksomheten på andre deler av kroppen. En fysioterapeut som er kjent med FNL kan være i stand til å lære deg slike øvelser som en del av behandlingen.
Medisiner som klonidin eller aripiprazol brukes iblant ved Tourettes syndrom.
Eksperter på funksjonelle tics er enige om dette IKKE er nyttig ved funksjonelle tics.
Noen ganger kan medisiner for angst, tvangssymptomer eller depresjon være til hjelp for pasienter med tics som også har slike plager.
Noen mennesker med funksjonelle tics har dem som en del av et «større bilde» med helseplager.
Noen har andre former for FNL for eksempel krampeanfall eller bevegelsesproblemer. Spesielt hos unge mennesker kan funksjonelle tics være så hyppige at de har «tic-anfall» som glir over i slike anfall eller bevegelsesforstyrrelser som vi ser ved FNL. Andre funksjonelle lidelser som gir smerte eller utmattelse eller andre medisinske tilstander som hypermobile ledd kan forverre situasjonen. Som ved alle former for FNL, har noen angst eller depresjon. Noen ganger er dette tilstede av andre årsaker, eller det forverres av tics-plagene.
Mange mennesker med FNL har INGEN av disse andre helseplagene, så la ikke dette avsnitte avskrekke deg om dette ikke gjelder deg. Men hvis noe av det som beskrives her kan gjelde for deg, kan det være fornuftig å bruke tid sammen med en helsearbeider som forstår disse tilstandene for å finne ut av hvordan de kan forholde seg til hverandre hos deg.
Takk til følgende kolleger som hadde forslag til og var med på å skrive denne siden om tics:
Dr Tammy Hedderly, barnenevrolog, Tic and Neurodevelopmental Movements Service, Guys Kings and St Thomas’ School of Medicine, London, UK
Professor Isobel Heyman, barne- og ungdoms-nevropsykiater, Psychological Medicine Team, Great Ormond Street Hospital for Children NHS Foundation Trust, London, UK
Dr Christos Ganos, nevrolog, Charite Hospital, Berlin, Germany
Dr Benedetta Demartini, psykiater, University of Milan. Milan, Italy
Dr Jose Baizabal-Carvallo, nevrolog, University of Guanajuato, Mexico
Professor Mark Edwards, nevrolog, St George’s, University of London, London UK
Professor Eileen Joyce, nevropsykiater, National Hospital for Neurology and Neurosurgery, London
Professor Jon Stone, nevrolog, University of Edinburgh, Edinburgh UK
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
